Roding – endelig moden

Første gang vi møtte denne bilen var det bak nesten forseglede vegger på en Frankfurt-utstilling for mange år siden.

Etter det har den dukket på spionbilder fra Nürburgring, og den har dukket opp i andre sammenhenger. Siemens generalforsamling, for eksempel.

LES MER HER

Nå sto den i Genève. Ikke bare på utstillingen forresten – den hadde fått en annen ærefull plass også.

I 2008 var Bertone på randen av konkurs, og var for første gang på uminnelige tider ikke på plass på utstillingen.

Men de hadde, med David Wilkie, sjefdesigneren i spissen, greid å få sammen en sensasjonell bil, BAT 11 het den – bygget som en hyllest til Franco Scagliones tre fantastiske BAT-biler fra 50-årene.

Klart den måtte vises. Så våre venner i Car Design News, som alltid er gode på å arrangere Designers Night i Genève, fikk hentet den fra Torino og parkerte den i en skummel bakgård ved nattklubben SIP i Genève. Der kunne noen av oss nyte den.

LES MER HER

I år var festen enda livligere, og fant sted i de samme shabby-chick bakgate-lokalene. Og hva sto parkert der nå, om ikke Roding.

Med en viss rett. Dette er ikke verdens vakreste bil, men det er et veldig kompetent stykke industridesign, med en minimal grad av styling. Ren og fin og funksjonell og ikke i nærheten av jålete.

Det er feil å si at den er retro også, men allikevel slo det meg at det var slik Porsche 914 kanskje hadde sett ut i dag.

Med sitt store koffertrom foran som er forlenget bakover i midt-tunnelen (karbonfiber plattform som holder alt opp) slik at man kan få på plass et par lange ski, den veien.

Hele konstruksjonen tas så alvorlig at BMW har sagt ja til å selge dem motorer, med motorstyringsprogrammer skrevet spesielt for denne bilen.

En 3-liters sekser derfra har en litt annen jobb å gjøre når den skal dra på en lettvekter på bare 950 kg, enn når den er på plass hjemme hos sin egen familie.

To seter, selvfølgelig, med markerte hodestøtter som eneste dominerende stylingelement. Det er enkelt å legge på lette plater slik at man får en lukket bil – men egentlig er denne rå nok til å skulle være åpen hele året.

Motor og drift bak, 320 hester og 450 Nm, gir snaue 3 kg per hk som kan oversettes til 3,9 sekunder til 100 (og den er så elastisk at den bruker samme tiden fra 80 til 120 i femte). Sjette er toppgir, og dette er en vanlig, gammeldags, presis manuell kasse.

Bremsene høres formidable ut, 34 meter fra 100 til null, og det snakkes om 1,4 g i sideakselerasjon og 1,3 g i lengde. Den har en akselavstand på 250 cm og måler 411 x 202 x 119 cm.

Det ble sagt at det bare skal bygges 23 eksemplarer av denne, og at det selvfølgelig gis masse muligheter for å komme med individuelle ønsker, for eksempel hva gjelder interiøret.

Hva de skal gjøre når de er ferdige med denne serien fortalte de i hvert fall ikke til meg. Men etter å ha sett ordentlig på denne bilen, og faktisk blitt ganske imponert, kommer jeg til å følge fortsettelsen med litt mer enn vanlig interesse.