Færre unge tar lappen

I 1990 tok 60 prosent av alle menn som ble myndige førerkort. Nå er andelen sunket til 45 prosent. For kvinner på 18 år har andelen falt fra 50 prosent i 1990 til 38 prosent i 2011.

Det viser tall fra Statens vegvesen.

Leif N. Olsen, tidligere direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og nå rådgiver i KNA, sier at interessen for å ta førerkort har falt jevnt og trutt siden begynnelsen av 1990-tallet.

– Årsakene er flere, ikke minst at unge rett og slett prioriterer annerledes enn før. Det kan også skyldes dårlig økonomi og mer urban bosetting.

Han sier nedgangen er størst i byene. På bygdene tar fortsatt et flertall førerkort, fordi det oppfattes som en nødvendighet for å komme seg rundt.

– Bilinteressen er også større på mindre steder enn i store byer, mener Olsen.

Lang utsettelse
Nedgangen er ikke bare en kortvarig utsettelse.

– For hele aldersgruppen 18-24 år er det nå bare seks av ti som har førerkort. I 1990 hadde åtte av ti under 24 år førerkort, sier Leif N. Olsen.

Sport- og ungdomskonsulent Marius Erlandsen i KNA tror at mange som flytter til større byer for å studere, bevisst velger bort å ta førerkort.

– I byene opplever de gjerne tett trafikk og parkeringsproblemer. Kombinerer man dette med kostnadene ved å ha bil, velger mange å prioritere annerledes og utsetter å ta førerkortet.

Han tror bedre kollektivtilbud kombinert med aktivt sosialt liv i de store byene er viktige årsaker til at rekordfå jenter tar førerkortet. Behovet for førerkort oppleves ikke like sterkt for ungdom i de større byene

– Økt miljøbevissthet kan også være en medvirkende årsak til nedgangen, selv om vi er inne i en svært spennende tid hvor utvikling av ny teknologi som fremmer miljøvennlig bilisme, igjen skaper bilglede og entusiasme.

Bra med lappen
– Utviklingen i retning av at færre tar førerkort, er uheldig. 75 prosent av all persontransport foregår med bil her i landet, og slik vil det fortsette å være. Førerkort gir økt livskvalitet, og er i tillegg et viktig punkt å ha på CV’n når man skal søke jobb, sier Marius Erlandsen.

KNA ønsker derfor at trafikkopplæring må bli en del av undervisningen i grunnskolen og videregående skole.

Tidligere og bedre opplæring kan bidra til å redusere antall ulykker blant unge bilførere.

– Kunnskap og forståelse for kompleksiteten rundt et kjøretøy i høy fart bør være en vesentlig del av denne opplæringen, slik at dragningen mot risikofylt atferd blir kontrollert av sjåførens egne kunnskapsbaserte vurderinger, sier han.