Murray blir japansk

Etter at Gordon Murray var ferdig med å være verdens beste Formel 1-konstruktør, og da han ikke orket å være mannen bak verdens mest fascinerende gatebil (jeg tenker ikke på Veyron, eller andre overvektige superbiler, jeg tenker på McLaren F1 på så vidt over 1000 kg), startet han sitt eget firma for å finne meningen med livet – eller no’.

Ikke misforstå, han var like munter, brukte like glorete skjorter, hadde samme sans for raske Ducatier og hadde fremdeles både jukebox på kontoret og gitarer på veggene. Men han ville gjøre noe for de små.

Kompakte, lette biler var hans nye misjon, samtidig som han jobbet hardt med moderne, rasjonelle og sløseri-frie produksjonsmetoder.

Vi har flere ganger fortalt om prosjektene hans, og han fikk såpass mye offentlig støtte til noe av utviklingsarbeidet at det etterhånden ble åpenbart at dette måtte man ta på alvor. Men en bilfabrikk som tok det på alvor, dukket ikke opp.

Før nå, på Tokyo-utstillingen. Yahama og Murray er blitt sant.

Kanskje du syns det er fjernt å kalle Yamaha for bilfabrikk, men mange av dere kjører med Yamaha-motor under panseret uten å ane det.

Volvos 4,4 liters V8-motor er for eksempel bygget av dem. De var inne i Formel 1 for blant andre Zak og Brabham, og de har forsøkt seg med egne konseptbiler (i Murrays superbil-ånd).

Men det er selvfølgelig som musikkinstrument-produsent (og motorsykkelfabrikk) de er best kjent. Og på to hjul er de blant lederne i verden (og på racerbanen).

Det som ble vist i Tokyo av disse to kreftene er en ny serie som kalles Motiv.e.

Både Gordon Murray og Yamaha er veldig forsiktige i ordvalget når de skal beskrive det nye kompaniskapet, men de viste for eksempel en rekke skisser på hvordan bilen kunne se ut i sine forskjellige utgaver. Et opplagt resultat av Murrays modultankegang.

Det ble også antydet at motoren vil bli en versjon av en ny tresylindret enliter utviklet for neste generasjon store sykler fra Yamaha. Men mens de der vil gi mer enn 180 hester, burde det ikke være vanskelig å trimme dem ned til det som er nødvendig for å flytte på Murrays ca. 700 kg tunge kompaktbil.

Murray er fra gammelt av kjent som en sterk motstander av turbo, han legger vekt på kjørbarheten, og han er særdeles kjørbar selv. Uansett kommende spesifikasjoner, så ser jeg frem til en liten bil som kjører omtrent like vanvittig morsomt som den første generasjon Mini gjorde i sin tid.

Selvfølgelig ligger det også i kortene at det skal lages en elektrisk modell av denne bilen – men som sagt, det er svært sparsomt med informasjoner derfra foreløpig.

Det som imidlertid er sikkert er at styret i Yamaha ennå ikke har sett på tallene og forretningsplanen. Men hvis detaljene stemmer og styret sier ja, vil vi ha et nytt – sannsynligvis ganske stort – bilmerke på plass i 2016.