Mens vi venter på ny Mustang

Ford Mustang har ingen delstatlige begrensninger. Den kjøres like gjerne i alle de stater som i sum utgjør USA, men mange nordmenn velger ofte California for å lukte på friheten som ligger i det å la seg frakte rundt med noe som er så styggdyrt på hjemlige trakter at importøren har holdt seg unna import i mange år.

Nå lover Ford at når sjette generasjon av Mustang er på plass i 2015, så står bilen på det norske menykartet. Vi tror det ikke før vi ser det. Så la oss se.

Enn så lenge tar vi til takke med et leid eksemplar. Og for å bryte litt med California-tradisjonen, hentet vi like godt bilen i Seattle og la kursen mot Poulsbo, en bitte liten by langt vest mot havet og like eksotisk for tilreisende nordmenn som Norge er for utlendinger.

Vi hadde hørt at et besøk her lett kunne medføre originale opplevelser i bilen som fikk millioner av mennesker til å drømme om Amerika, og inneholde en rundreise via nostalgiens verden og tilbake til virkeligheten.

Braksuksess
Kort fortalt: Ford Mustang ble på rekordtid lansert 17. april i 1964 med legendariske Lee Iacocca som fødselshjelper.

Bilen var tvers gjennom bygd på standardkomponenter, i hovedsak fra Ford Falcon, og kunne derfor selges billig med en startpris så lav som 2368 dollar. Kun karosseriet hadde preg av en langt dyrere bil. Salgsfortjenesten lå i ekstrautstyret.

Mustang traff førerkortalderen for den store babyboomen etter andre verdenskrig, og lanseringen skapte ville tilstander hos mange av Fords forhandlere. I 1965 ble det solgt nær 560.000 Mustanger og året etter 607.568 eksemplarer.

Tilbake til røttene
Mange kjenner Mustangens historie. Originalen, om man kan bruke et slikt uttrykk, var salgsmessig den mest vellykkede. Inn i dette århundret måtte Ford ta avgjørende valg om Mustang. Til slutt landet ledelsen på å gå tilbake til røttene, og dagens utgave – den femte – så dagens lys i 2005.

Bilen ble umiddelbart en suksess. Salgstallene føk opp til tross for en puslete 4,0 liter V6 med beskjedne 210 hk i standardutgaven.

Den er borte nå. Så da vi vred om nøkkelen i kabrioletmodellen som er tenkt å være vårt «hjem» de neste dagene, var det for å vekke til live 305 hk. Fortsatt fra en V6, men nå langt mer moderne med 3,7-liters motorvolum og koblet til en sekstrinns automatgirkasse.

Tankespinn
På vei nedover Interstate 5 kom følelsen av frihet sigende. Først sakte, så mer deltagende. Parallelt med å bøtte innpå med drikke fra en produsent hvis hovedkontor befinner seg i OL-byen i Atlanta, kom det ene spørsmålet etter det andre sigende:

Hvorfor har ikke verdens rikeste land en veistandard som er i nærheten av den amerikanske? Og hvorfor skal en Mustang koste to årslønner i Norge når den koster en halv i USA? Og hvorfor klager amerikanerne over bensinprisen? Rundt Seattle koster bensinliteren nå 6,60 kroner...

Vi fikk god tid til å tenke. For til tross for strålende veistandard med fem filer i hver retning og trafikk knapt til å fylle to av dem, kjører amerikanerne hensynsfullt og forholdsvis sakte. 65 – 75 miles i timen (105 – 120 km/t) holder på motorveiene. De aller fleste holder fartsgrensene, for hvis ikke er veien direkte til forhørsretten kort om du ikke vedtar på stedet.

Folkelig
Vi fikk også god tid til å lure på hvor alle de 305 hestene under Mustangens lange panser hadde tatt veien? Et hardt trykk på gasspedalen vekket kun et par hundre av dem til live. Nei, de er vel på ferie som oss. Og for å holde fartsgrensen trengte vi jo knapt 50 av dem.

Vi sitter og halvsover oss sørover samtidig som vi dveler litt ved prisen på Mustang.

Fortsatt koster denne doningen – med 305 hk – ikke mer enn 22.510 dollar (140.000 kroner), og vår kabriolet prises under 180.000 kroner med automatgir. Det MÅ være mye bil for pengene, selv i bilismens hjemland og selv om moms som varierer fra delstat til delstat kommer på toppen av regningen.

Gammel kriger
Plutselig vekkes vi av nesten å være i ferd med å kollidere med et hangarskip! Legendariske USS Independence, 326 meter lang og i aktiv tjeneste fra 1959 til 1998 befinner seg rett foran nesen vår.

En avstikker til marineverftet i Bremerton er derfor ikke til å unngå. Vraket av den stålgrå båten går nærmest i ett med fargen på vår Mustang, men bærer likevel i seg beviset på amerikansk kraft og vitalitet.

Bebyggelsen tar slutt og evigheten ligger foran. Noen opphold i New York eller Los Angeles gir liten forståelse for USA som et nærmest ubefolket land.

Vi ser mot snødekte fjelltopper selv om gradestokken nærmer seg 90 amerikanske plussgrader (30 varme norske) og vi ser fjorder.

Og der dukker avkjøringsskiltet til Poulsbo opp. Vi kjører inn i byen som skal vise seg å være mer norsk enn noe i Norge.

Men mer om det i morgen.