Jon`s 6 favoritthistorier fra Oslo Motor Show 2025

En vanlig publikummer

Jeg forsøker å snakke med Tommy Larssen som om han var en vanlig besøkende – en som kaller seg entusiast og som oppfører seg som en og som først og fremst gleder seg over alle de unike kjøretøyene og som er like full av beundring over at standarden løfter seg år for år – men det tar ikke lang tid før samtalen sklir ut, og jeg snakker med han som også er general for hele arrangementet.

Som nesten ikke kan tro at de er kommet så langt at de kan hente biler fra Europas skattekammer, som velger å stå ved Giugiaros Kangaroo – måpende begeistret over den samlingen av norske Giugiaro-designede biler de hadde fått frem og Giugiaro-sønns mellomlanding på Fornebu før han skulle til Tokyo, og som på det vanlige spørsmålet om ikke utstillingen blir stadig mer kommersiell kan slå i bordet med kvadratmeter-tall som viser en fast balanse mellom biler og motorsykler og kommersielle utstillere og – ikke minst – klubber.

-Det er samme antall kvadratmeter til klubbene hvert år. Det arealet er hellig og røres ikke, klubbene er jo kanskje den viktigste pilaren vi bygger Oslo Motor Show på.

-Hva vi kommer til å endre på til neste år? Ikke mye. Oppskriften vil bli variasjon, litt for alle og selvfølgelig er det alltid noen som vil savne elementer fra deres eget spesialfelt. Jeg tenker imidlertid litt på å gjøre en avdeling mer konsentrert for de virkelig unge – men det får vi se nærmere på.

-At det blir et OMS neste år er det imidlertid ingen tvil om, lover sjefen.

Litt undergrunns

Grounded Crew er med for femte året. En Oslobasert gjeng med biler som ikke så alt for ekstreme ut. (Men de ble litt mugne da jeg antydet det!)

Faktisk så standen skikkelig kuratert ut, ikke rampete i det hele tatt – de hadde gått for et japansk tema i år med blant annet en nydelig Z-bil som hadde så mange år på baken at den het Datsun.

Men tro ikke at dette var en klubb for veteranbilsamlere.

-Fellesnevneren er uoriginalt, forklarte Pluggen – også kjent som André Carlson, eier av standens 1991Toyota Soarer. Et par videoer viste kanskje også at ikke alt de driver med stemmer helt overens med veitrafikkloven,

-Men vi har god dialog med politiet, forteller han, -så lenge en parkeringsplass ikke er sperret med bom bryter vi oss ikke inn der sier de, hvis vi kjører litt.

Do’nuts inne i en stor lagerhall ser også fristende ut,

–men vi har alltid med vårt eget sikkerhetsteam, forsikrer han.

Et 40-talls medlemmer – ikke så få jenter – alle med egen bil, alle hjelper hverandre, ingen er proffe bilfolk og tar gjerne en tur til Göteborg.

-Svenskene er store på gaterace, får jeg vite.

Du finner dem både på Facebook og Insta.

Skala 1 : 1,15

Det var to nydelige hjemmebygde biler på Oslo Motor Show i år. Arild Stavers røde replica av en Fiat racer fra 1908 og noe du kunne sverget på var en Porsche 550 – en klassisk sportsbil som dominerte sine klasser på midten av 50-tallet.

Bygget av Sven Rune Nilsen og Trond Gulbrandsen – egentlig bilelektriker og snekker.

-Men vi har bygget så mange biler sammen opp gjennom årene at egentlig oppfører vi oss som et gammelt ektepar, sier Trond Gulbrandsen som så forklarer at dette slett ikke er det det ser ut som.

-Den er bygget etter de norske amatørbyggereglene. Vi tok imidlertid en snarvei og har brukt en 2010 Boxster plattform, så da jeg satt og tegnet karosseriet, inspirert av biler vi hadde sett på for eksempel Goodwood, måtte jeg forstørre alle dimensjoner 15 %. Men alle innbyrdes forhold er korrekte, du må bruker lasermåler for å oppdage at den ikke stemmer helt.

-Pluggen er laget i Sverige og karbonkarosseriet er støpt av den samme som bygde karosseriet til den 962 Evoen Vidar Frogner viste på akkurat den samme standen på Oslo Motor Show i fjor, forteller Gulbrandsen.

Nydelig finish – det er sjelden å se et hvitt karosseri som er SÅ hvitt, kudos til Holmestrand Lakkering – og mange intrikate små detaljer er 3D-printet.

Motto: Ludo

Homo Ludens er betegnelsen på ‘det lekende menneske’. I år var erkerepresentanten for denne arten, Tor Audun Andreassen, tilbake på Oslo Motor Show etter et avbrekk i fjor.

Man kan ikke unngå å oppdage hans stands. Årets fulgte oppskriften: ca. 85 overraskelser per kvadratmeter, det ene objektet villere enn det andre, sjarmerende små detaljer som du må bruke litt tid på å oppdage og når du virkelig går inn i detaljene ser du det er en museumsklar tråd gjennom det hele.

-Du vet jeg liker å ha ideer, sier han og peker på et av standens mange temaer: en grønnlakkert motorsykkel og det samme grønne skjæret i bakruta på en møkkete-beige 1955 i samme synslinje. Og ved siden av den, en Triumph Bonneville med den samme beige tonen – men blank denne gang.

Ellers på standen: en gammel Harley 750 Flathead stroked til 1200 kubikk, en enda eldre Indian som hadde kjørt drag på Römö i sommer, en 1938 Dodge lastebil med Mercedes 606 diesel med massiv turbo og på planet sto det en motorsykkel – en 1950 HPD som står for Hop-plukkete Deler. Det stemmer: SABB 2 takts båtmotor, for eksempel, med et svinghjul som jobber mot alt en motorsykkel er ment å gjøre.

Makan vil du aldri få se igjen i hele ditt liv

Dessuten en Tempo moped, choppet til den ugjenkjennelige, en tråsykkel med verdens lengste gaffel, og en motorisert trehjulssykkel – utstillingens mest fotograferte objekt? - før du begynner å dypdykke i revesakser («Trykk her») og lyskastere fra «NRK Fjernsynet»

Jeg vet ingen som til de grader kan påstå «Ludo» - «jeg leker» som Andreassen. Men med masse alvor under – det er det som gjør hans stands klar til et eget rom på Nasjonalmuseet.

Kongelige kostymer

Landsforbundet av Motorhistoriske kjøretøyklubber er flinke til å lage presentasjoner med både tema og historier bak.

I år var det to spennende innslag, en Volvo PV 657 fra 1936 bygget som sykebil og en PV 802, et par år yngre, bygget som nydelig begravelsesbil – med kiste! Som fikk meg til å tenke (litt) på livssyklusen.

Og så sto det en Commer der, type Express varebil tidlig 50-tall, som fikk tankene over til «tilbake til livet igjen».

Helt åpenbart ville spiker vært neste stasjon hvis ikke en av de mange entusiastene i Rootes-klubben hadde reddet den og nå lover han at restaureringen skal i gang.

Geir Aspheim er blant stifterne av Rootes-klubben, den gang det var omtrent bare tre i Norge som kunne stave Rootes og enda færre som forbandt navnet med for eksempel Humber eller Hillman, eller Sunbeam, eller – også – med Commer.

I dag er kjennskap og interesse på et høyt nivå – og det kan Slottet også være fornøyd med for ellers hadde ikke A-10 blitt reddet. En varebil registrert på Stallforvaltningen på Slottet i 1953, innredet som «Garderobebil». Var det kanskje i første rekke prinsesse Astrids kjoler som ble fraktet? Hun fylte jo ofte rollen som landets førstedame sammen med sin far, kongen, etter at Kronprinsesse Märtha døde i april 1954.

Så ble den overtatt av en av Slottets sjåfører i 1969, fremdeles med adresse Drammensveien 1, før den ble satt bort og begynte å dø.

Men Aspheim har gjennomført et og annet Rootes-prosjekt tidligere han. Nå lover han nytt liv for det gamle medlemmet av hoffet.

Volvo rulet

Volvo betyr som kjent «Jeg Ruller». Men på Oslo Motor Show kunne det også betydd «jeg ruler».

To Volvo stands var blant dem som samlet mest oppmerksomhet og fellesnevneren heter Lars Erlend Kielland som er formann i Classic Volvo Club, men som også hadde vært med på å sparke i gang all aktiviteten hos Norsk Volvo Amazon Klubb der et gjeng voksne amatører og skolelever slåss mot klokka alle tre utstillingsdagene for å få en Amazon ferdig og motoren til å tenne.

Spennende improvisasjoner underveis, og nesten suksess – etter litt tenningsjustering fyrte motoren 22 minutter etter stengetid – fremdeles med nok tilskuere til at applausen runget.

Og på standen til Classic-klubben hadde han improvisert frem noe helt annet. En 940 fra 1997 med nesten 900.000 kilometer på klokka. Det skulle egentlig vært en annen bil der, som meldte avbud. Heldigvis visste Kielland at et medlem fra Sogndal besøkte en sønn i Asker med en veldig spesiell bil.

Ikke noe problem å låne bort den, heller ikke da det viste seg at bilen ikke kom inn i utstillingshallene med piggdekk. Far reiste hjem til Vestlandet og hentet sommerdekkene, bilen sto på utstillingen og fortalte sin egen beskjedne hverdagshistorie.

-Den gang fantes jo også V70, forteller Sjur Sekse, -men jeg kjøpte heller en lett brukt 940 fra Isbergs. Tatt litt rust, montert rustfritt Ferrita eksosanlegg, men ellers bare originaldeler. Lett påkjørt bakfra, mens bilen var parkert – det er alt.

-Jo, du kan nok si det er Volvo-familie. Far kjøpte en 80 modell 240 hos Laastad – for en forhandler!! – som han hadde i 15 år før jeg fikk overta den, før nå en sønn har den.

-Nå blir denne 940-bilen veteran i 2027. Da skal den pensjoneres sammen med sjåføren, sier en fornøyd Sjur Sekse.