Volvo : Volvo bruker Prada - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
28 bilder i galleri
Volvo bruker Prada
The Devil wears Prada – motebransjenøkkelroman og film for ti år siden. Her var det Volvo som brukte Prada – kanskje ikke så smart når det kommer til stykke?
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif

Det er selvfølgelig mulig jeg er ekstra kritisk. Men jeg husker jeg ble skikkelig muggen på Jan Wilsgaards vegne da Volvos nye designkanon, Peter Horbury, introduserte sine nye, runde former. Han hadde jo arvet noen av de gamle, ganske kantede Wilsgaard-bilene som var blitt synonyme med Volvos sikkerhet og kvalitet.

Denne gangen beholdt vi bilen, og kastet esken, sa Peter – veldig morsomt.

Vi var innpå noe av det samme da Thomas Ingenlath – som egentlig er en veldig hyggelig fyr, men ydmyk er på en måte ikke fornavnet på folk som har blitt designsjefer i et stort konsern – skulle avduke sine to 40-serie konseptbiler i går.

Nye sko
Først viste han oss tre par sko, alle like svarte, like stilige og like like – bortsett fra størrelsen. De illustrerte den gamle 90-, 60- og 40-serien. «100 % kvalitet», sa han, «… og 100 % gørrkjeldige!»

Gratulerer alle dere som trodde dere hadde vært positive Volvo-kunder de siste årene.

Så avduket han tre par nye sko – som skulle illustrere de nye 90-, 60- og 40-klustrene (som det heter nå, nå snakkes det ikke om serier lenger).

Det var et par genuint jålete, svarte blanke skinnsko. Så var det noen i semsket som skulle kunne brukes både til dress og jeans. Og så noen hvite, skikkelig skate-snobbe-sko. Det var den nye 40 serien!

Italiensk-inspirert?
Jeg vet ikke om andre snudde på dem – men dette erkeskandinaviskdesign-bilmerket hadde hentet skoene hos Prada i Milano. Bare hyggelige Maximilian Missoni, sjef for Volvos eksteriør-design, var trofast mot røttene (på mer enn en måte) – han brukte sko fra svenske Tiger.

Jeg glemte å spørre Robin Page hva han hadde på beina. Han er også blitt ganske lokal – han har ikke vært sjef for Volvos interiører mer enn et par år, men har hus helt nede ved sjøen og en hyggelig motorbåt et steinkast unna inngangen.

Ikke spurte jeg ham hva han egentlig gjorde der heller, for disse to konseptene – bygd hos konseptbyggere i Tyskland! – hadde foreløpig ikke interiører.

Ingenlath og Volvo er gode på konsepter. Foran XC90, siste generasjon, lekte de seg med tre konseptbiler

To ble tre
Det vil si (en historie Thomas Ingenlath egentlig er ganske stolt av) de hadde to biler men måtte lage tre konsepter, så først lagde de én, så lagde de en til, så tok de den første og modifiserte den enormt, og vips hadde de en tredje. «Nå hadde vi to biler til tre konsepter» sa han, og så ut som han var fornøyd med det.

Men Page trodde ikke det ville dukke opp noe interiørkonsept på 40-bilene før vi så de første i produksjon, en gang i 2017. Det betyr nok at den vil debutere på Genève-utstillingen, for Volvo har jo bestemt seg for ikke å presentere seg på høstens Paris-utstilling.

Endelig …
På den annen side skal vi ikke se bort fra at den dukker opp enten i LA eller Detroit til vinteren. For – og det var en annen ting som ble presisert av absolutt alle (med en underliggende melding om at alle dere som har kjøpt en 40-serie, og fremdeles kommer til å kjøre den utgående serien, egentlig ikke har skjønt en ting) – nå har Volvo endelig en GLOBAL 40-serie.

Det var ikke den forrige. Greit nok. Men det var ikke bare det den ikke var. Nå har de en 40-bil som er en kompromissløs Volvo «noe vi ikke har hatt tidligere» i følge toppsjefen selv, Håkan Samuelsson. 

Dårlig melding.

(Men man tror jo heller ikke sine egne ører når sjefen for Corporate Communications, Jonathan Goodman, introduserer en kvinnelig ingeniør som «et glimrende bevis på at brain og beauty kan kombineres»)

Nå er det klart at når man blir presentert for såpass lekre smakebiter som to aldeles strålende indikasjoner på hvordan den nye C-segment serien til Volvo skal bli, henfaller man lett til show-biz, og glemmer folk som Jan Ivarsson.

Det er sikkert noen som fremdeles husker ham i off-shore med base i Bergen for mer enn 30 år siden. «Men så ble olje for billig, så jeg kom til Volvo i stedet».

Sikker som en Volvo
Der har han jobbet med sikkerhet siden og fortalte masse om hvordan de moderne sjåførstøttesystemene kunne erstatte en del av hans hardware «for nå skal du jo ikke sovne bak rattet lenger, eller komme over i motsatt kjørebane».

Men fremdele skal bilene slenges inn i en vegg og testes etter gamle, primitive standarder, så overvektproblemet blir vi nok ikke kvitt på lenge ennå.

«Og selv om vi klarer å gjøre dem lettere, vil de kommende elektrifiseringsoppgavene legge på vekt», sier han der vi går bort til den modellen de har av den nye plattformen, med full batteripakke og en rekkevidde på 30 mil (med dagens batterier. Når den kommer på banen om tre-fire år er nok energien pakket tettere i disse batteriene).

Fire er nok
Peter Mertens er ikke like lett å glemme bort. Mannen som for fem års tid siden sa at fire sylindre er nok, faktisk mer enn nok (ha, ha, sa vi i salen). Nå ser det ut til at han ikke bare har rett, men at han også har klart å overbevise markedsfolkene sine om det.

Den nye XC90 selger som hakka et-eller-annet, (hver femte av de 121.000 Volvoer solgt i første kvartal var en slik), og den tjener grassat med penger for selskapet (Volvo hadde større fortjeneste første kvartal i år enn hele første halvår i fjor!), og uansett hvordan du teller sylindre kommer du ikke lenger enn til fire hvis du åpner panseret på en ny XC90.

Det er en glimrende jobb, både teknisk og markedsføringsmessig, i det mest utpregede brøstkassa-fram-segmentet i markedet.

Kvalitet i alle ledd
Helena Bergström Pilo tar derimot ikke så stor plass i forsamlingen som noen av hennes mannlige kolleger. Inntil hun begynner å snakke. Hun har vært hos Volvo i 20 års tid, blant annet som sjef for kvaliteten fra underleverandørene. Ikke en jobb for pingler akkurat.

Den siste tiden har hun vært ansvarlig for all utvikling av Cluster 40-bilene. Sjef for den nye 40-serien, med andre ord.

Jeg ga henne min versjon av den historien slik jeg husket den. Litt ondskapsfull, men jeg husker – fortalte jeg – da de startet på den nye plattformen som de store bygges på. Den ble døpt Scaleable Product Architecture, og skulle være skalerbar for alle Volvos behov. Så viste det seg ganske raskt at den var dessverre ikke skalerbar nok, nedover.

Så da måtte man i gang med en ny. Den heter CMA, Compact Modular Architecture og er altså blitt til fordi den den skulle ha vært, ikke kunne bli det.

Jeg tror ikke en gang hun syntes det var noen god historie, det var i hvert fall ikke sånn det var, sa hun. En dag skal jeg komme til bunns i den historien!

Nye muligheter
Men hun kunne derimot være meget begeistret når hun fortalte om modul-ideen med den nye plattformen, og viste meg den tre-sylindrede bensinmotoren med plug-in-hybrid, og gikk derfra til den fullelektriske og fortalte hvordan designerne hadde funnet helt nye dimensjoner på grunn av hjulenes plassering og dashbordets posisjon og alle de små, harde punktene vi ikke tenker på når vi prøver å finne ut om noe er pent eller ei.

Hun fortalte også at hele CMA kom fra CEVT. Det betyr China, Europe, Vehicle Technology og er et ingeniørkontor i Gøteborg, med en viss Volvo-dominans, som nå leverer tekniske tjenester, blant annet komplette plattformer, både til Geely og til Volvo.

Hun forsikret at dette var en glimrende måte å løse en del problemer på, samtidig som man økte storskala-fordelene.

Men, uansett hvor interessant det er med produkter, så er det andre ting som betyr noe også.

Penger, for eksempel.

Transparens
Da jeg spurte Volvos informasjonsfolk om hvorfor Volvo – et underbruk av en kineser – plutselig hadde begynt å offentliggjøre kvartals-resultater igjen, for første gang siden 2010, ante de ikke hva jeg spurte om en gang.

Det var Håkan Samuelsson, toppsjefen, som forklarte det. Han var forresten den eneste mannen som hadde en flytende presentasjon i nesten ti minutter, uten å titte opp på de store skjermene på veggen bak oss (jeg kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvor lite million-avlønnede klarer å huske av ting de burde ha greie på – men Samuelsson er altså et unntak).

«Det er for å gjøre oss mer transparente. Fortelle at vi er en selvstendig enhet som jobber i det tøffeste premium-markedet som finnes, og at vi gjør det med suksess. Det fikk vi da også et klart signal på at markedet har oppfattet da vi la ut et obligasjonslån på 500 millioner euro for noen dager siden. Det ble overtegnet 7 ½ gang!)

Vel og bra med en og annen ny konseptbil, men det er som sagt andre ting som betyr noe også.

Forresten: du lurer kanskje på de nye bilene

Se video- og bildegalleri her

Jeg vet vel egentlig ikke noe om dem, men var ikke veldig begeistret for 40.1 konseptet.

Det var trygt forankret i en slags halvt oppbrukt Evoque-tradisjon.

40.2, derimot. Jeg gikk rundt den mange ganger, og prøvde å finne ut hva den egentlig var. Aner ikke, men jeg kan si hva den ikke var: ikke coupé, ikke sedan, ikke sporting brake eller break eller hva det heter, ikke hatch, ikke lift back - den var egentlig umulig å sette i en bestemt bås – men samtidig så utvilsomt Volvo.

Du syns dette var langt? Bare vent til du ser hva jeg har å fortelle om dette i den utgaven av Bil som kommer i juni.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: