Bil og vei under ett tak

Veimuseet på Hundersfossen er glimrende. Og de siste årene har de også hatt spesialutstillinger for og av bilfolket der, slik at det har vært noe der for deg også, selv om du bare er måtelig interessert i asfalt og stabbesteiner.

De siste årene har vi også kunnet kombinere besøket oppe i dalen med et besøk på den utrolige kjøretøysamlingen på Lillehammer.

Tuftet på privat entusiasme har den samlingen gitt oss meget mer av den norske bilhistorien enn for eksempel Teknisk Museum noen gang har klart.

Men i fjor var den pakket vekk. Det var åpenbart grenser for hvor lenge den fantastiske gjengen klarte å holde samlingen samlet og utstillingen åpen.

Selvfølgelig har det lenge vært snakk om å slå disse to attraksjonene sammen. Som jeg husker det var det vel faktisk daværende kulturminister Åse Kleveland som så på mulighetene – men hun forlot dessverre posisjonen før det skjedde noe.

Så har det vært mye fra og til inntil det i fjor ble klart at Samferdselsministeren tok grep, og de første pengene til dette drømmeprosjektet ble bevilget.

Det var mye optimisme rundt fremdriften da, og det var nok ikke bare jeg som ventet spent på årets forslag til nytt Statsbudsjett. Men da prop’en kom og jeg begynte å lete fikk jeg virkelig problemer.

Det var umulig å finne noe som helst, og stikkordsøking på «Museer» eller «Vegmuseum» eller «Hunderfossen» ga null resultat.

Til sist oppsporet fintlesende BIL-redaktør Skar det som fikk sola til å gå opp og fuglene til å synge: Godt bortgjemt i Samferdselsdepartementets Post 23, «Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.» kunne vi lese «vår» linje:

Den sto der presset inn mellom «Forskning og Utvikling» 102,8 mill. 2018-kr, og «Drift av riksveger» 3 666,2 mill. 2018-kr.

«Norsk Vegmuseum», 65,3 millioner, sto det svart på hvitt.

Noe går selvfølgelig til det etablerte museet – det fikk nesten 40 mill. i fjor, men det var gledelig rimelig å anta at resten gikk til nyanlegget.

På Amcars Bilhobby-konferanse uken etter, med en fornøyd Ketil Solvik-Olsen til stede, fortalte Geir Atle Stormbringer, direktør for Vegmuseet, om anlegget sitt, om de ansatte, om planer med det de har og om planer for det som kommer.

Han snakket om nytt bygg, viste noen skisser på hvordan ting kunne ha blitt (ikke veldig tilfredsstillende) samtidig som han lovte at nå var det like før de endelige planene lå på bordet.

I dag er de her og den første skissen fra Evensen og Evensen A/S, som har fått kontrakten for bygget, kan endelig offentliggjøres.

1900 kvadratmeter med norsk bilhistorie er det vi kan se frem til. Roterende utstillinger i stor grad virker det som, forskjellige temaer – men med den gamle Lillehammer-samlingen i bakhånd burde det ikke by på problemer å sikre avveksling og varierende rammer.

Statens Vegvesen har hatt forvaltningsansvaret for Vei siden 1864 og for Kjøretøy siden 1926.

«Bil og veg er en viktig del av kulturarven vår. Et samlet museum for veghistorie og kjøretøy vil gi de som kommer hit en helhetlig historie» sier Stormbringer nå som han endelig kan fortelle at drømmen blir virkelig.

For egen del vil jeg føye til at forhåpentlig blir samlingen også av betydning for dem som ikke kommer dit.

Ønsket mitt (og det er jeg nok ikke alene om), er at spesielt bilhistorien nå blir en del av det akademiske miljøet slik at det kan forskes og publiseres på en måte bare ytterst få (eksempler: Bård Toldnes, Per Østby) har klart å gjennomføre.

Den forholdsvis underlige serien på fire ferske norske frimerker, som skal vise «norsk bilbygging» er et glimende eksempel på hvor mye bilbransje-forskning vi mangler.

Men først blir det åpning!