Veiene som ble til E6
Faksimile fra boken av Tore H. Wiik
Veiene som ble til E6
Faksimile fra boken av Tore H. Wiik
Veiene som ble til E6
Faksimile fra boken av Tore H. Wiik
Veiene som ble til E6
Faksimile fra boken av Tore H. Wiik
Veiene som ble til E6
Faksimile fra boken av Tore H. Wiik
Veiene som ble til E6
Faksimile fra boken av Tore H. Wiik

Nytt kapittel om våre veier

Det kommer (heldigvis) til å ta tid før vi kommer oss gjennom hele Norge. På Tore H. Wiiks veier beveger vi oss nemlig med den helt riktige sneglefarten. Få med deg denne delen av Norges veihistorie!

Publisert Sist oppdatert

Vi har hatt masse glede av Tore H. Wiiks bøker om Legendariske Veier.

Nå er han ute med en ny igjen – vi er faktisk tilbake med utgangspunkt på Svinesund / Halden / Kornsjø-området, og er på vei inn i landet. På det som en gang var Riksvei 1, og som nå er en bit av E6.

Vi har vært der før – hans første bok het Riksvei 1 – Tapt og Funnet. Så kom det to etter hverandre, mer omfattende og med annet utstyr, som dreide seg om «Riksveiene som ble til E18 – fra Ørje til Drammen.».

Den tredje boken tok oss forbi Drammen og stanset i Larvik. Men i stedet for å ta meg med videre nedover på Sørlandet, går han altså tilbake til Start.

Helt i orden dette, for dette er blitt en ny, grundigere og mer omfattende bok enn den første, og uten repetisjoner for dem som har lest den første fem ganger. Og her har han har også plassert sin mytiske handelsreisende Ansgar Borre, for å fylle på med litt dramaturgi.

Vi følger Borre på hans tur gjennom Østfold og Akershus i den nye Amazonen – og egentlig kunne jeg godt klart meg uten den bipersonen.

Dialogene blir fort banale og refleksjonene lite spennende. Veiene og alt rundt er så spennende i seg selv at jeg har ikke noe behov for en konstabel Skute og hans nye radarmåler som oppfordrer til bruk av kritt.

Derimot er jeg glad for at det er blitt noen (få) flere tegninger av Tom Arne Evensen som i så stor grad satte farge på de to første bøkene, og som gjorde at de balanserte så perfekt mellom faktasamlinger og historie-fortellinger.

Du kan nøye deg med denne boken i sofakroken og ha kjempe-glede av den der. Men du kan også ta den med deg i bilen og for eksempel gjenoppdage gamle Riksvei 1 gjennom Halden sentrum.

Du finner lett Rødsveien og restene av Rødsveiens Bensinstasjon som solgte NOR inntil bensinen skiftet navn til Mobil – du får også vite hvor du kan ane konturene av stasjonens gamle hydrauliske smørebukk som ligger nedsenket i bakken der.

Men på slike områder skulle jeg faktisk ønsket meg enda mer, for eksempel fra de gamle håndbøkene til KNA.

I 1917 hadde Klubben bensindepot der i byen (Fredrikshald het den den gang) hos O.A. Andersen, Tlf. 384, han førte som regel også olje, og kunne levere ut bensin også på Søn- og helligdager mellom 10-12 fm.

Eller fra 1929-versjonen der Grand Hotell, vis a vis Jernbanestasjonen, drevet av fru N. Schmid, hadde bad og elektr. lys, enkeltv. fra kr. 4,00, middag kr. 4,00 og vaskepl. m. vannslange. Pluss hele ti bensinstasjoner, fem Tiger, tre Shell og to MIL

Men slike detaljer hadde kanskje blitt i meste laget.

For boken er omfattende nok allikevel, også fordi den tar oss gjennom Oslo og videre nordover nå.

Vi kan følge alle innfartsveiene sydfra (Konows gate har plutselig får en helt annen status hos meg nå), vi blir med Trondheimsveien ut av Oslo – før og etter Sinsenkrysset, og vi får med oss Strømsveien og Djupdalsprosjektet.

Nittedal, Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Eidsvoll frem til Minnesund blir en del av denne reisen, selv om den er såpass rask her at jeg mistenker at det blir en ny bok herfra senere.

Men jeg klager ikke på manglende detaljer her – jeg fikk til og med et bilde av gamle Sisseners Hotell på Dal. Der har jeg vært mye på tidlig 50-tall, farmor bodde 100 meter unna.

Og slik er denne boken – på nesten hver side dukker et privat minne opp, og historiene Wiik forteller setter det hele i en sammenheng jeg ikke ante noe om.

En vellykket finte er at han har fått samlet en rekke tidsriktige biler på en del av de nye fotografiene som er tatt. Bare utenfor Sisseners Hotell har han fått en 1928 Buick, 1938 engelsk Ford V8, en 1926 T-Ford og en 1926 Chrysler.

Lekkert.

Og på fra egen liste bakerst får vi detaljer om alle bilene som har deltatt som vellykte miljø-skapere.

Dette er åpenbart en grundig bok, gjort med masse kjærlighet til temaet. Med noen flere Evensen-tegninger (ta en titt på side 50, så skjønner dere hva jeg mener) hadde den blitt enda mer innbydende.

En genial julepresang til alle som har interesse enten for transport eller samferdsel, eller for lokal kulturhistorie. Eller simpelthen bare for en god fortelling.

FAKTA

  • Tore H. Wiik: Veiene som ble til E 6.
  • Forlaget Bok Circus
  • 130 sider og minst 3 ganger så mange illustrasjoner.
  • ISBN 978-82-8219-140-1
  • Pris: Veil. kr 369,-
Powered by Labrador CMS