Vintage Tatra på strøm

MW Motors heter en liten opp-start produsent i nærheten av Pilsen, eller Plzen som det heter der. Selskapet er oppkalt etter eieren, Maurice Ward som drev et transport- og logistikkfirma like i nærheten – et sted som heter Štěnovice.

Men så en dag ble det plutselig ikke nok med store Scaniaer og Actroser fra Mercedes-Benz.

Hvor han fikk tak i den bilen han nå bygger, aner jeg ikke, men denne er nemlig ikke hans, og det er her den spesielle historien begynner.

På tross av strenge restriksjoner og valutaknapphet var det en livlig hjemmebygge-scene både i Øst-Tyskland og i Tsjekkoslovakia.

En del av disse glade amatører så plutselig at hobbygarasjen deres utviklet seg til produksjonslokale.

Melkus i DDR er et typisk eksempel. Man har ikke hørt motorlåt før man har hørt en av hans blodtrimmede 3-sylindrede totakts Wartburg-motorer på vei mot et uendelig turtall og total destruksjon. «Greit, la oss bygge en ny» - jeg glemmer den aldri.

Vi var også innom Melkus da vi kjørte den første Mercedes SLS AMG hjem fra Tyskland.

Og i Tsjekkoslovakia holdt Julius Kubinsky på. Hans greie var først og fremst karosseri-design, men siden han foretrakk å tegne sportsbiler skjedde det mye under skallet også.

Hans JK 2500 fra 1954 er et av høydepunktene fra hans karriere. Et nydelig skall, et spennende chassis og – bare forestill deg – den luftkjølte, lettvekts V8-motoren fra en Tatra 603 montert sentral, men bak forakselen – ikke foran bakakselen.

Kubinsky forsøkte å få Tatra-fabrikken interessert, men de sa nei takk, så han brukte bilen som sin private farkost i 15-20 år – så forsvant den helt fra radaren

Men nå har den dukket opp igjen – ikke originalen, men karosseriet på MW-bilen er en direkte kopi av JK 2500. Til og med målene stemmer: 4 meter lang, 162 cm bred og 122 lav. Og aldeles nydelig som i Karmann-Ghia nydelig.

Nå forteller ikke Ward noe om denne bakgrunnen på sin hjemmeside, men han forteller at hele pakken er under utvikling og antyder disse spesifikasjonene: 50 kW ytelse (66 hk), men bilen veier bare 815 kg.

Den skal få 300 kilometer rekkevidde og en toppfart på nesten 150 km/t. Null til hundre (for dem som fremdeles driver på med slikt) skal ta rett under ti sekunder, og du lader den til 80 % på 60 minutter.

Det hele er bygget på en flat aluminiums-plattform med en sentralrør-aktiv space frame.

Det er imidlertid ting som tyder på at Ward tar kjøreegenskaper like alvorlig som han tar karosseritradisjoner.

Nederst på hjemmesiden sin har han gjemt bort bilde av noe som ser ut som en Ariel Atom, men som han kaller «vår nyeste bil, Exodia».

En bensindrevet 255-hesters morobil, «ideell til å utvikle chassis, styring, bremser og opphengning for vår elbil»

Lyder virkelig lovende. Og så venter jeg på den endelige historien om den tapte JK 2500.