En uvanlig tilgjengelig Ferrari

Det var den 23. desember 1967 Kazunori Yamauchi lanserte sitt Gran Turismo i Japan.

Kall den gjerne en suksess. Gran Turismo 7 skal lanseres den 23. desember i år og omtrent alle verdens bilfabrikker som har antydninger av Nürburgvibber har kastet seg på med sin egen Vision Gran Turismo drøm.

Det vil si – det tok litt tid før det ble helt stuerent. Men Mercedes AMG gikk faktisk foran her, med sin Vision i 2013. Det åpnet slusene – den ene håpløse drømmebil-parodien (ok, noen var faktisk bra) flommet inn over de stakkars gamerne.

«Omtrent alle» fabrikkene sier jeg – og trodde faktisk Ferrari var der allerede, inntil de fortalte meg at dette var deres første forsøk på en bil for det virtuelle sportsmiljøet.

Det var på tide – Ferrari med joy-stick.

Men derfra til å bli måpende begeistret er et langt stykke. Har du sett forsøkene på å tegne Ferrari drømmebiler på nettet? Tegningene kan være så proffe som helst, men det er veldig vanskelig å få tak i essensen av Ferrari.

Jeg vet ikke hva det er. Proporsjoner, avmålt aggressivitet, åpninger for inn- og utluft, selvfølgelig måten den sitter på hjulene sine – aner ikke.

Men jeg vet stort sett når jeg ser en Ferrari.

Jeg gjør vel ikke helt det her, kanskje.

Fabrikkens egen beskrivelse forklarer nok hvorfor.

Den er tegnet i Maranello, på Centro Stile under designsjefen Flavio Manzoni så vi får gå ut fra at beskrivelsen av dette sim-vidunderet også er godkjent av ham:

«Bilen er inspirert av selskapets Le Mans og Daytona sport prototyper fra 60- og 70-årene. Tenk på en 330 P3 og en 512 S, bland dem med en dose aero fra vårt århundre og tilsett noen digitale gleder …»

Akkurat. En skikkelig oppskrift på en Littaværterrari.

(Det er rettferdig å tilføye at jeg kan endre mening. En 1:1 modell står utstilt i Maranello frem til påsken neste år – slike fullskala fremstillinger gir ofte et annet inntrykk enn 2D-kunst.)

Skummelt er det imidlertid å høre at

– Ikke bare betyr Vision Gran Turismo et viktig skritt for Ferrari inn i den virtuelle verden der den vil inspirere nye generasjoner av pasjonerte førere og entusiaster, men den omdefinerer også merkets design-språk.

– Den representerer et fremtidig manifest for Ferraris landeveis- og banebiler, med størst mulig uttrykk for skjønnhet og innovasjon, og samtidig vil den stimulere morgendagens konstruktører og førere (både virkelige og virtuelle).

Legg merke til 75-tallet du finner på bilen. Den forteller at dermed et Ferraris 75. jubileumsår avsluttet. Og lar meg slå fast at kanskje det denne bilen dessverre viser, er at heretter går det bare nedoverbakke.

Virtuelt eller virkelig.

Men det kan vi også slå fast at de som skrev de fiktive (virtuelle) spesifikasjonene, hadde alle beina på jorda. Her er det ikke noe tenk på et drømmetall – her virker det hele skikkelig gjennomtenkt som en oppskrift på en grei 2024-modell:

Vi har altså en slank en-seter som stråler prototype. Hybrid med en blanding av V6 motoren fra 499P og tre elmotorer, en bak og to front.

Tre liters 120 graders twin-turbo V6 med 1030 hk ved 9000 omdreininger og 900 Nm ved 5.500.

Hybrid-boosten gir 326 hk ekstra fra elmotorene. Firehjulsdrift med 8-trinns dobbelclutch F1 kasse.

Vekt: 1250 kg.

0-100 km/t: Mindre enn 2,0 sek. 0-200 km/t: Mindre enn 5 sek. Toppfart over 350 km/t.

Fiorano rundetid: 1:10 – hvilket sier litt om hvilken Mickey Mus-bane Fiorano har blitt. GT7 byr nok på litt andre utfordringer.