Det første Meriva-glimtet

Opels nye Meriva kommer til å plassere seg midt i et av de segmentene som virkelig øker: kompakte flerbruksbiler. Der kommer den blant annet til å konkurrere med den nye Peugeot 3008, så den suverene segmentlederen, Touran, skal få litt å bryne seg på i år.

LES OGSÅ: Meriva er offisiell

Vi møtte den nye Meriva-generasjonen i et av de mest lukkede områdene på Opel-fabrikken, i designavdelingen, men før vi kom så langt gjorde vi en annen av de øvelsene som gjør Opel så spesiell.

Sjeldne syn

Jeg tror kanskje ikke Opel er spesielt kjent for sine veteranbiler, for sin tidlige racinginnsats, for sine luksusbiler med spesialkarosserier fra 30-årene, for sine konseptbiler etter krigen, eller for sin designinnsats de siste 30 årene.

Det er andre fabrikker som har vært flinke til å trekke frem slike elementer for å få produktene til å fremstå med en slags ufortjent glorie. Opel har vært meget mer nøktern og bygget biler for ”Hvermansen” uten å skryte på seg noe som helst.

De har ikke en gang skrytt på seg det de kunne ha skrytt på seg.

Det er nok å tenke på den rekken av praktfulle Corvette-lignenede drømmebiler som ble utviklet under Hank Hagas (halvt nordmann) og Chuck Jordans tid som designsjefer der.

Og da Bob Lutz var salgsdirektør der, sent på sekstitallet, fikk han satt i gang byggingen av Opels GT – den første konseptbilen noensinne fra en europeisk produsent.

Den vokste seg senere inn i det som ble den lave, lille racingaktige coupéen som heter GT og som er et designikon den dag i dag.

Stor samling

Opel har en utrolig samling på ca 500 objekter. 100 av dem er sykler, motorsykler, symaskiner, kjøleskap - alt annet enn biler. Men så er det 400 biler i tillegg. Spredt over en rekke lagerlokaler rundt på fabrikken, men svært velordnet.

”Har dere fremdeles konseptbilen fra Geneve 1975?” var spørsmålet. ”Bli med ned her” var svaret.

Fire trapper ned, lakenet av, og der sto den. ”Junior da?” - et av de morsomste konseptene noensinne. Senere BMW-designsjef, Chris Bangle, var med på den som ung student, utplassert fra California.

”Langt der nede” fikk vi vite. Og der sto den med sitt fleksible interiør og utskiftbare setetrekk som ville vært avant garde den dag i dag.

Lager museum

Om halvannet år er denne enorme samlingen blitt til et velordnet museum, sammen med andre samlinger som også skal lokaliseres i en av de nydelige gamle mursteinsfabrikkbygningene i Rüsselsheim.

Og det var noen av disse juvelene jeg gjerne ville få hilse på, før vi tok noen rulletrapper opp for å høre hvordan de har det på designavdelingen der akkurat nå.

Og der sto Merivaen. De siste detaljer ble planlagt og praktisert før journalisthordene kaster seg over den på de statiske visningene som skal gjennomføres før de første prøvekjøringene senere på vårparten.

Samme oppskrift

Akkurat som med Opel GT for rundt 40 år siden, startet den nye Meriva som en konseptbil, der spesielt de bakhengslede bakdørene og den utpregede bølgen på bakdøren, som gir bil en helt egen profil, var fremtredende.

SE: Meriva Concept

Det var mange som tvilte på at dørene ville overleve helt frem til produksjonen, men det skal jeg si de gjorde.

Jeg har hele tiden sett på dem som en gimmick, som gjorde at her hadde selgerne noe enestående å vise frem, noe folk ville snakke om. Men selv om de er det også, skal jeg si at jeg fikk sett at det er en funksjonell løsning.

Funksjonelt

Da jeg simulerte den vanskelige jobben det er å lempe en unge inn i et barnesete der bak, uten å kvele barnet eller pådra seg store ryggproblemer, fikk jeg klart oppleve hvor mye bedre det er nå man kan ha rumpa akkurat der man ønsker.

Bøy deg inn, og det er ingen åpen bakdør som hindrer deg i å føre hekken din akkurat dit det er mest komfortabelt og effektivt.

Da jeg også oppdaget at det faktisk er enklere å sette seg inn, når dørene slår den gale veien, begynner det hele å bli litt ”hvorfor hakke dette vært gjort før?”

Hvilket det selvfølgelig har. Noe vi fikk klare eksempler på gjennom veterangjennomgangen.

En Kadett fra 30-årene, en nydelig Diplomat med Art Deco-detaljer som hadde vært Chrysler-bygningen i New York verdig, og en Kapitän fra tidlige 50-år var alle biler som kunne presentere meg for en tilsvarende løsning.

Modnet

Men problemet den gang var karosserier som flekset ganske mye. Dermed kunne en dør sprette opp, og hvis det var en bakhengslet bakdør kunne det fort bli litt dramatisk. Derfor ble de kalt suicide doors, og derfor forsvant de.

Til nå. Opel er ikke i tvil om at denne bilen vil få fem EuroNCAP-stjerner, og de sier at i en ren sidekollisjon har den egenskaper helt på topp. B-stolpen virker da også særdeles massiv, og hengslene bak er av bankhvelv-størrelse.

Bilen vil komme på markedet i Norge i sommer, vi vil vel få tildelt en 400 eksemplarer av den, og jeg kan love at dere skal få høre meget mer om denne spennende nykomlingen, både her og i BIL.