Stillhet, vi ruster!

Jeg har sett en og annen gammelbil-samling i min tid, men den brødrene Schlumpf skaffet seg ved hjelp av ganske tvilsomme metoder, har jeg et ganske spesielt forhold til.

Jeg var der da den var en del av overklasse-selskapeligheten til de to tekstilmagnatene fra Alsace, jeg sto på gårdsplassen der og sang kommunistiske kampsanger med knyttet neve før den lokale revolusjonsgarden lot oss slippe inn etter at de hadde okkupert anlegget og kastet ut brødrene, jeg var der da alle minnene om den degraderte familien gikk på auksjon, jeg feiret da den offisielt ble Frankrikes Nasjonale Automobil-museum og jeg har alltid forsøkt å stikke innom når jeg har vært på de kanter.

Fotoutstilling

Som nå, for å se på en fotoutstilling basert uoffisielle bilkirkegårder. Fotografen heter Jean-Pierre Hossann, han har jobbet med prosjektet siden 2009 og har virkelig klart å lage en tone som gjør at bilene virkelig ser ut som de hører til der ute.

Museet har fulgt opp temaet ved å hente opp en rekke av vrakene fra deres egen utrolige samling i kjelleren.

Andre deler fra vraksamlingen har vi sett i andre sammenhenger tidligere, men aldri på kunstgress og dekorert med antydninger av natur.

Det sier seg selv at en Theophile Schneider fra 1913 dandert med dekorative lenker med høstgule blader, eller en motorpanserløs Buick Woody fra 1949 på en kunstig gressmatte med kvister over seg, ikke blir det samme som en virkelig tur i skauen.

(saken fortsetter)

Synergier

Men med Hossanns fotografier i stort format på veggene rundt, begynner det hele å høre sammen og du møter en mengde gamle biler på en helt ny måte.

Du glemmer liksom å spørre om den har overliggende kamaksler eller om den er verdt mye i restaurert tilstand.

Du stanser heller opp ved en bil der nøkkelen fremdeles står i tenningen og lurer på hvor det ble av føreren. Går han fremdeles rundt og prøver å finne veien inne i den tette grønsken?

Gammalbil-lukt, rust, mose og eføy gjør at dette først og fremst blir en avjorderdukommettiljordskaldubli-følelse.

Jeg vet – skogen som en stor katedral blir fort litt banalt, men det er vanskelig å ikke ende på akkurat den grooven der.

Utstillingen kommer til å stå til 17. mars, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at fotografiene kommer til å ende mellom stive permer om en stund.

Jeg skal holde dere underrettet.

Bilvraksensasjoner i Kassel

Kunst og bilvrak

Schlumpf-samlingen