Kunst og bilvrak

MAC heter museet, Museum Art & Cars betyr det på godt tysk. Noen har antakelig fått for seg at for å få folk til å se på kunst må man gjøre noe annerledes.

Det skal jeg si de har gjort.

De dro til Mulhouse og hentet urestaurerte vrak som er plassert rundt i bygningen, sammen med alt som henger på veggene.

Nå skal jeg kjapt tilstå at det nok var bilene som opptok meg mest, av malerne var det vel egentlig ingen andre enn Otto Dix jeg tok med en gang, og jeg syntes vel ikke så mange andre av de på veggen var spesielt bemerkelsesverdige.

Men glem det, det var denne utrolige blandingen av halvråtten nedfallsfrukt og tradisjonelle bilder plassert på uventet vis i fantastisk arkitektur som gjorde dette helt spesielt.

Nå har vi sett vrakene fra Mulhouse før.

De fleste av dere som kjenner til dette utrolige museet som nå er blitt Frankrikes nasjonale bilmuseum, vet at i gamle dager var det den private parkeringsplassen til to maniske samlere som brukte tekstilfabrikkens penger og personale til å skaffe seg noe som vel var verdens største private bilsamling.

De kjøpte så mye og så ofte at enorme mengder forble urestaurert, og nå vil de kanskje forbli urestaurert i all evighet. Fordi «nasjonal»-statusen til museet gjør det umulig å selge unna noe (hallo, hva skal man med 35 Bugatti 35?) samtidig som de ikke har inntekter eller bevilgninger til å sette i gang større restaureringsarbeider.

Kassen skjønte tegningen, da byen fylte et antall år i fjor fikk de løs en bråta av disse vrakene og stilte dem ut. Jeg syns de var vakrere og mer spennende enn de ferdigrestaurerte.

Det er fra den samme samlingen MAC har hentet et mer beskjedent antall. Men du store verden for et imponerende utvalg. En nesten utkjørt Bébé Peugeot, en trist Voisin, en sliten Charron, blant mye annet.

Men klimaks møter du i et gravkammerlignende rom. En W 154 «Sølvpil» fra 1939 og en Bugatti 251 fra 1955. En av de mest-vinnende Grand Prix-bilene ever, og en av de største Grand Prix-fiaskoer noensinne. En utrolig presentasjon.

Bodensjø-området kan anbefales selv uten denne nye attraksjonen også. «Landets beste old-timer-region» kaller de det. Her finner du alt av gammel teknikk, til sjøs, til værs (grev Zeppelin holdt til rett rundt hjørnet) og til lands – enten det er på skinner eller på vei.

Sjekk ut terminkalenderen på lokal-oldtimermagasinet Seeclassics terminliste du, på http://www.seeclassics.com/terminkalender2014.pdf og tenk over om du egentlig behøver gjøre noe mer denne sommeren.

Men uansett andre aktiviteter, sett av noen timer på MAC. Og tar du deg en tur inn på den stilige restauranten, kan jeg garantere at du kommer til å bruke noen timer til.

Da blir det en helt egen opplevelse å avslutte besøket med et parti Petanque på plenen inne i atriet der en Isotta Fraschini 8 A med karosseri fra Castagna og fortid fra Helsinki ser på deg gjennom de store vinduene med trette, slitne og matte lykter.