Tøffere på toppen - del 2

- Innledning

Dårlig utsikt
Knapperyddingen Opel har foretatt mellom forrige Astra og nåværende er veldig fornuftig.
Alle hovedfunksjoner har en knapp, hjul eller bryter, mens resten er samlet på skjermen.

Men utsikten har fått et skudd for baugen, og grunnen til det er vinduspusserne. Med hengsler på hver side, går begge pusserne fra midten og ut mot sidene.

Problemet er at de ikke går langt nok ut, og legger igjen en tykk stripe møkk i rutekanten, som i praksis dobler tykkelsen på A-stolpen. Ikke greit. Focusen lider av samme problem, selv om ikke stripa er like tykk.

I den svindyre Golfen er det montert stoffseter. Ikke at det er feil i seg selv, men de lar seg ikke justere nok. Høyden på sitteputa kan kun justeres i bakkant, ikke forkant, og dermed blir jeg sittende med veldig rar vinkel på beina.

Stolene er ellers komfortable nok, med veldig god sidestøtte.
Golf 9000
Dashbordet er som hentet fra en Saab 9000, og det sier jeg med veldig positiv undertone. Førervinklet og oversiktlig, med den mest lettnavigerte hovedskjermen av alle testbilene.

Oppløsningen kunne gjerne vært bedre, en del av ikonene i navigasjonsbildet blir litt grovkornede, men alt i alt blant de bedre berøringsskjermene på markedet.

Det er ikke mange som lager så intuitivt enkle, men likevel veldesignede, dashbord som VW for tiden.
Det er forutsigbart, kanskje ikke veldig spennende, men det får absolutt tommelen opp fra meg.

Og dashbordet er like fint på billigere Golfer enn denne.

Forutsigbare er også kjøreegenskapene. Golfen gjør ikke noe stort nummer ut av seg på veien, og det gjør ikke det adaptive understellet heller. Jeg er ikke sikker på om det er verdt de snaut ti tusen ekstra det koster.

Styringen er presis nok, men helt uten følelse. Det gjelder Toyotaen og Opelen også – det er kun Forden som briljerer med noenlunde tilbakemelding til hendene.

Små og spreke
Forden leverer, som forventet, den beste kjøreopplevelsen. En tettsteget girkasse, hvor spaken glir mellom trinnene så presist som bare Ford kan i denne klassen.

Selv om Forden har den minste motoren i slagvolum, er det denne som inspirerer meg mest.
Det jevne draget helt til 6600 omdreininger, og den frekke tresylindrede låten (som riktignok er diesel-aktig fæl på kald motor) gjør at jeg smiler litt ekstra bak rattet med Ford-logo.

Både Golfen og Astraen, som begge skilter med 150 hestekrefter fra 1,4 liter, oppleves som raskere en Forden rett frem, men på skikkelige svingeveier vil jeg likevel foretrekke Focus som kjøremaskin.

Ute på veien klarer også Aurisen å gjenreise litt av æren.
Understellet er mer komfortjustert enn sportsjustert, og det gjør den godt. God sidestøtte hjelper når svingene kommer tett, men sitteputa skulle gjerne vært lenger.

Er det turbo?
116 hestekrefter fungerer helt greit i Aurisen, og selv om det er litt snaut sammenlignet med resten av bilene i denne gruppa syns jeg den nye 1,2-literen er ganske behagelig å kjøre. Godt hjulpet av ei presis girkasse, naturligvis.

Det mest imponerende med Toyotas nye motor er kanskje hvor lite turbofølelse den har. Hadde noen fortalt meg at dette var en selvpustende 1,6- eller 1,8-liter hadde jeg trodd på det.
Det eneste som hinter til sneglehuset under panseret er den lave turtallssperra på 5500 omdreininger.

To av bilene, Golf og Astra, har aktiv filholder, hvilket betyr at bilen leser veimarkeringene og aktivt styrer bilen i noen sekunder.

- Opelen har veldig kraftig filholder, sier testpanelets kvinnelige medlem.

- Jeg måtte nesten kjempe litt i mot når jeg skulle kutte litt svinger!

Ta det som en kompliment, Opel.

Hun utroper Astraen til sin favoritt blant alle her. Hvorfor det?

- Det er den jeg føler meg tryggest i.

Best totalpakke
Gode skussmål for testkvartettens nykommer, med andre ord. Også et av de andre medlemmene i panelet foretrekker Opelen, men holder også en knapp på Golfen.

Det er veldig forståelig.

Kjøreegenskapene legger seg opp mot Golfen. Ikke så sportslig som Focus, ikke så komfort-orientert som Auris.
Styringen er presis, om ikke inspirerende, og med de gode stolene blir Astra like mye langtursbil som bybil.

Opel leverer en fantastisk pakke her. Ikke bare er det den billigste bilen i gruppa, den leverer solid sterkt på så mange punkter at vi ikke kommer unna å utkåre den til en solid seierherre.

LES VIDERE:

- Del 1

- Del 2

- Konklusjon

- Testdata

- Poeng