Det ER størrelsen som teller

Da virker det nok rarere at slagordet snart blir å finne på Helbergs siste innkjøp på kjøretøyfronten, en 1957 Messerschmitt KR 200 som i går ble avduket i passasjen utenfor senterets Biltema-forretning. Men selvsagt er det den humoristiske kontrasten mellom kjøretøy og slagord senterdirektøren vil spille på.

For en ’schmitt er ikke akkurat det man forbinder med en direktørbil, selv om akkurat dette eksemplaret er en litt påkostet utgave med Ekte Klokke og ekstra trelister inni, samt ekstra pyntelister og tofarget lakk utenpå. Den fremstår tvert i mot som den ultimate selvmordsbil med sine 3 hjul, scooterstyre, tandemseter (1 voksen foran, 1 voksen og et barn bak) under plexiglasskuppelen, og en 1-sylindret totaktsmotor på 200 ccm og 10 hk.

Men det skremmer ikke Helberg. Han er vant med ynkelige tekniske spesifikasjoner, fordi han aldri har gått av veien for å kaste seg ut i trafikken med nær sagt hva som helst, bare det er morsomt. I sin tid som hotelldirektør brettet han rundt svingene med 2 CV til daglig.

Da han drev utestedet Eilifs Landhandleri, som ligger i Oslos absolutte sentrum, elsket han å koble av med å kjøre den trehjulte varemopeden i slalåm ute i trafikken – ofte på bare to av hjulene. Messerschmitten er åpenbart julepresangen hans til seg selv i år, og vi skjønner godt at han ikke greide å holde seg til julaften med å få den pakket opp. Tommy Rustad påtok seg for øvrig den jobben. Men kjøre den vil Helberg gjøre selv.

-Denne passasjen fungerer jo som en varmgarasje, og så fort føret tillater det skal jeg ta meg en tur ut så ofte anledningen byr seg, sier han lystelig. –Det er jo bare å åpne glassdøra der.

-Hvordan er kjøreopplevelsen?

-Fartsfølelsen er helt fabelaktig fordi man sitter så lavt. Samtidig er komforten man finner i dagens biler totalt fraværende. Begrepet ”kontakt med veibanen får liksom en helt ny dimensjon, også fordi en trehjuler treffer absolutt alle ujevnheter i veibanen og fordi bakhjulet danser oppå kulen mellom hjulsporene slik at man må kontre på rattet absolutt hele tiden.

- DET er å kjøre bil, det! Når jeg får øvd litt mer utover våren skal jeg kanskje våge meg opp i toppfarten på 90 km/t. Dersom motoren ikke vil høres altfor anstrengt ut, da. Heldigvis er bilen sjarmerende støyende også ved lavere hastigheter, avslutter senterdirektøren, som ler i minst like sjarmerende støyende, barnlig glede. Og den skjønner vi!