Tilbake til livet

Jeg ble egentlig litt lei meg da jeg så denne hvite Wiesmann på Lillestrøm-utstillingen i november. Da trodde jeg produsenten hadde gått i graven.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen
Publisert Sist oppdatert

Lenge trodde vi Wiesmann skulle klare seg unna det dragsuget som hadde dratt andre tyske småfabrikker ned i dragsuget, men i august i år gikk også de til retten med en erklæring om betalingsudyktighet.

Da hadde de holdt på siden 1985, stort sett med samme karosseriform, men den tekniske oppskriften – med BMW som selve hjertet – ble stadig utviklet til det bedre og det definitivt hårete.

LES: Wiesmann inn i Porsche-land

Jeg husker jeg kjørte en av de aller tidligste, den flekset mer enn midjen på en middels magedanserinne. Da jeg kom inn i en for et par år siden hadde standarden nådd slike høyder at bilen kunne konkurrere med hvem som helst.

LES OGSÅ: Wiesmann knoppskyter

Bortsett fra at det kunne den altså ikke. Det var åpenbart for få som kjøpte den, eller investeringene var for store eller et eller annet. De satte i hvert fall kroken på døra selv.

Men så viser det seg at det må ha vært noen gode forhandlinger siden da. Det innkalles nå til et møte med kreditorene den 10. januar der gjenoppstandelsesplaner skal diskuteres.

Det skal opprettes et nytt selskap, med nye investorer, som – dersom kreditorene går med på det – skal overta virksomheten fra gamle Wiesmann.

Retten, som har administrert boet til nå, ville aldri gått med på et slikt forslag hvis den ikke hadde bedømt at det var gode muligheter for at en slik utvei kan lykkes.

Og imens trøster jeg meg med at min gamle påstand om at i Norge finnes alt, selv om det bare er ett eksemplar, stemmer. Jeg ante ikke at det eksisterte noen Wiesmann her hjemme, men på Oslo Motor Show i november så jeg dette nydelige, hvite eksemplaret.

Dersom samlingen den 10. går bra er det kanskje håp om at vi får hjem enda flere?

nyheter bilverden


Se alle ledige stillinger på BilJobb.no

Kortnytt:

Powered by Labrador CMS