Tatra-skulptur på hjul

Øystein Asphjell er en av dem som kan si Rometsch uten at det går i ball. Og ikke bare det – han vet også hva en Rometsch er. Og ikke bare det – han har en Rometsch også. Av coupé-modellene som denne karosserimakeren i Berlin bygde på Boble-basis finnes det vel bare fem-seks stykker tilbake i hele verden.

Den ene i Norge lever sammen med en rekke andre sjeldenheter som er samlet med to fellesnevnere: VW-Boble tankegang, og sentraleuropeiske og tyske førkrigs strømlinjer.

Spennende bilsamling
Det har resultert i en av de mest spennende samlingene jeg vet om. En veldig tidlig Porsche, en rekke spesialkarosserier på Bobler, en Steyr 50 i samme forsteinede tilstand som denne Tatraen, men også biler som en stor Horch som hadde vært brukt som gårdsbil, men der han klarte å finne igjen originalkarosseriet. Eller en Wanderer W23 med et ganske spesielt karosseri. Blant mye annet.

«Men jeg mangler jo også noen, for eksempel en strømlinje-Adler», sier han, akkurat som det ikke er nok det han har.

Fikk A-Ford da han var tre år
Det startet da han var tre år. Da fikk han en 1928 A-Ford av sin ikke helt bilfjerne far. Arne Asphjell har alltid vært en USA-bil person, men de siste ti-femten årene har han også hatt et stort hjerte for elbiler. Akkurat som sønnen forresten, som jobbet hos Think, men som var en av dem som trakk seg da det siste nye regimet rykket inn og skapte ganske mye brudulje.

Boble-interessen – og alt som fulgte i kjølvannet av det – dukket opp på starten av 90-tallet da han fikk tak i en blå 1954 modell, «Oval». Etter det har det tatt fullstendig av.

Tatraen fant han i Gøteborg, men han har full kontroll på de andre Tatraplanene som finnes i Norge også. Og han har full snøring på Hans Ledwinka, geniet bak denne bilen, og på alle strømlinjepionerene som har bidratt til denne helt spesielle retningen i bilhistorien.

Genuin interesse
Asphjell er en av de alt for få som er virkelig interessert i, og har kunnskaper om, det som beveget seg rundt disse spesielle bilene – at bilen også beveger seg er ikke alltid like viktig.

Men tro ikke at det bare er fjern og forholdsvis eksentrisk historikk det dreier seg om. Da jeg traff dem på Classic Car Show på Hellerudsletta stilte de mannsterke – tre generasjoner.

Senior, Arne, er selvfølgelig meget fornøyd med hvilken vei dette har tatt, og junior, Sivert, er meget fornøyd med hvilken vei det er i ferd med å ta. «For nå gjør vi klar en Porsche 911, en tidligere rallycrossbil, til meg».

Han begynner kanskje litt senere enn faren, 13 år er han nå, men det er ikke tvil om at tenningen er der.

Det er heller ikke noen tvil om at denne 1951 Tatraplan, i denne nydelige tilstanden, var et av showets høydepunkt. Og den kom jo spesielt til sin rett fordi den var plassert sammen med den påskegule, glinsende Pluto-rariteten.

Og regn med at i BIL vil vi komme tilbake til en av de mest spennende garasjene vi har i Norge.