Retro så det holder

La meg si det sånn: det er ikke all retro som holder lenger. Jeg har en følelse av at Fiat var kanskje de siste som kunne hale i land et retro-design med sin 500.

Den er dyktig, den er original, den er søt og den utstråler god smak. Samtidig er den ikke retro-retro, den nøyer seg med antydninger.

Trabanten, slik den står som en prototype i Frankfurt, er komplett usjarmerende. Noen vil kanskje si den er dyktig gjort, såpass tett opptil originalen, men allikevel ikke for tett.

Men det er noe med de store sideflatene, de gørrkjedlige sosialistiske støtfangerne, de Volksarmé-rette vindusstolpene, og fargen som er hentet rett ut av paletten til Honecker-arkitekturen, som gjør at i hvert fall jeg melder meg ut.

Jeg har skrevet om den før, og hadde faktisk ventet noe jeg kunne bli begeistret over.

Men selv om spesifikasjonene er spennende, med el-drift, solid rekkevidde og lav vekt (1050 kg på noe som måler 395 x 169 x 150 og som er fullt av batterier, er ikke galt), og den er forholdsvis rommelig, 4 seter pluss et barnesete, gikk jeg ikke tilbake en gang til for å se på den.

Kanskje er det et godt tegn, kanskje den vil virke meget bedre når jeg får tenkt mer på den. Men jeg tror ikke jeg kommer til å tenke mer på den.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT

De som tok initiativet til dette stuntet, Herpa, har allerede bygget mange hundre tusen Trabanter, siden produksjonen startet i 1990. I skala 1/87.

Det var omtrent samtidig med at produksjonen av originalen, med sin to-takts promper, og sitt karosseri som begynte å spire (seriøst, dette var noe soyabasert kunststoff) opphørte.

Det var til IAA for to år siden modellmakeren ønsket å feire Trabbis 50-års dag med en modell av noe de mente kunne bli en Futur-Trabant. Som nå altså finnes i fungerende fullskala her i Frankfurt.

Det ble nyregistrert til sammen 628 Trabanter i Norge fra 1961 til 1968. Jeg tror ikke det blir noen flere. Og årsaken er ikke bare at verken With & Wessel eller Eurobil eksisterer lenger.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT