Bugattien som ble borte

Jeg klarte jo å legge ut noen bevis på at jeg hadde vært til stede på Bugattis 100-års jubileum sist lørdag. Og jeg klarte vel å få med meg i rapporten at publikum hadde fått en meget raskt glimt av Bordeaux, den firedørs modellen vi alle ventet til Frankfurt, seint utpå kvelden.

LES MER OG SE BILDENE HER

God journalistikk. For det første rømte jeg fra det som var en virkelig verdenspremiere. Men jeg har en svak forklaring på akkurat det.

For hva gjør man når man møter en som er nærmeste medarbeider til en franskmann som bor rett nedi lia, med egen privat racerbane og som giftet seg med et barnebarn av gamle Bugatti for en ti års tid siden?

Da sier man jo ha'det til alle de stuffy Bug-hengerne og blir med for å ta del i noe som er litt nærmere virkeligheten.

Så får det ikke hjelpe, da, om man gikk glipp av en Bordeaux-presentasjon, for den dukker nok opp i Frankfurt om noen dager.

Maskeball

Feil og feil. For det første gjør den ikke det. Da Bugatti viste sin Frankfurt-nyhet under den store VW-gruppe kvelden i går, var det en Sangue Bleu de presenterte. En Veyron, med litt andre plater.

Og for å komme tilbake til det første, så var det langt fra noen Bordeaux som dukket opp, Galibier er navnet.

Hadde de enda kalt den for Gangloff, for da hadde jeg hatt en historie å fortelle.

Om den klassiske karosseriprodusenten nær Colmar, som har gjort så mange nydelig karosserier for førkrigs-Bugattier. Som etterhånden ble Opel-forhandler, og der fotograf Rune og jeg ble presentert for kilometer med gamle Bugatti-dokumenter en gang vi stakk innom. Nå finnes han ikke.

For de håndplukkede

Galibier, på den annen side, har aldri eksistert i det hele tatt. Dette var av en eller annen grunn navnet Bugatti satte på en ganske kjedelig firedørs, midtstolpefri fireseter bygget på Type 57.

Oppkalt etter en lite spennende topp i Alpene. Den var såpass konservativ at de fleste som skulle kjøpt en Galibier, hentet karosseriet hos en annen skredder. Til og med konservative, sveitsiske Graber, gjorde det bedre enn det fabrikken gjorde.

Men det er altså blitt navnet på den nye, og det er den bilen som skal føre Bugatti inn i fremtiden, fikk vi høre nå.

For søndag var det nemlig samling av Veyron-kunder i Molsheim, med strengt fotoforbud og omfattende presentasjon av denne firedørs Veyronen, fremdeles med den uanstendig store W16-motoren. Det hjalp ikke hvor mye jeg tryglet – jeg slapp ikke inn.

Men jeg har heldigvis førstehånds vitner. De forteller om begeistring. Og de forteller at nå sa Bugatti-folkene fra at snart er bil nr. 250 produsert, etter det er det Veyron-stopp. Hva som da vil skje er et stort spørsmål, Galibier alene kan det vel ikke være snakk om.

Jeg skal forsøke å følge med, men oppriktig talt. Jeg er ikke VELDIG opptatt av akkurat dette, så dere får bære over med meg om jeg går glipp av den også.