Volt ganger amp

Det slo meg at vi er kanskje ikke alle sammen like oppdatert på volter og watter som vi (heller ikke) er på hestekrefter og newtonmeter, så skal vi kanskje ta en enkel liten gjennomgang?

Strøm er en bråta elektroner som beveger seg gjennom en ledning (kabel), akkurat som vann i en slange (og la oss for et øyeblikk glemme vekselvann og/eller vekselstrøm).

Volt er et mål på den kraften som dytter elektronene gjennom ledningen. Sammenlign det gjerne med trykket på vannet. I Norge har vi vanligvis 220 Volt – det vil si et trykk på elektronene dobbelt så høyt som i USA der de som regel har 110.

Amperene forteller deg om hvor mange elektroner som passerer gjennom ledningen i et gitt tidsrom. De forteller deg med andre ord om ”mengden” av strøm.

Riktignok har forskjellige metaller forskjellig ledningsevne, men dersom vi går ut fra identiske ledere, kan vi generelt si at jo tykkere ledningen er, jo flere elektroner kan det passere.

En 10 ampere sikring har en tynnere tråd enn en 25 amperes, derfor skal det færre elektroner til før den ryker – enn det 25 amperern tåler.

Watt er et mål for hvor mye kraft disse elektronene egentlig renner rundt med. For å gjøre det enkelt kan vi nøye oss med å si at gjennom en 100 watts lyspære, strømmer det dobbelt så mye energi som gjennom en 50 watts.

Eller, dersom vi snakker middagsmat, så er det dobbelt så mye ”kraft” gjennom en 2000 watts plate som gjennom en 1000 watts. Bare at her heter det ikke watt lenger, men kilowatt – forkortet kW – en verdi du ofte får oppgitt når det gjelder elbiler.

Watt-tallet får du dersom du ganger volt med ampere. Har du en 10 ampere sikring, tåler den kretsen 220 volt ganger 10 ampere – det vil si 2200 watt.

Men nå kommer vi til det som virkelig har med bilene å gjøre. Batterienes kapasitet oppgis gjerne i kilowatt-timer, eller kWh. Jo høyere verdi, jo lenger rekkevidde har de.

Teoretisk er det enkelt å regne ut. Har du en batteripakke på 20 kWh og en elmotor på 40 kW, vil bilen kunne kjøre en halv time (20 delt på 40) dersom motoren trekker maksimalt hele tiden.

Det gjør den jo ikke, og den blir sågar ladet når du bremser, så kanskje vi har to-tre timers kjøremulighet i dette eksemplet.

Lading er også et kapittel du kan ofre deg for teoretisk. Det er mye snakk om hurtiglading – det eneste det egentlig betyr, er et system der det passerer flere elektroner enn i et standard system. Det har med andre ord et høyere amperetall.

En standard 13 ampere-lader vil kunne mate bilen din med 220 ganger 13 watt – det vil si 2,86 kW. Dersom batteriet ditt har en kapasitet på (la oss si, for å gjøre det enkelt) 28,6 kWh, vil det ta ti timer å lade det.

Men med en hurtiglader – dersom systemene tåler det – på for eksempel 32 A, vil dette resultere i litt over 7 kW – det vil si at ladetiden er på mindre enn en tredel av standard.

Fremdeles like uklart?

LES OM MILJØ OG BIL