Toyota overrasker

Jeg var visst ikke veldig begeistret i tonen da jeg forhåndsomtalte Toyotas Paris-konsept for en stund siden.

Noe står jeg imidlertid på fremdeles. Navnet er sløvt, fantasiløst og helt uten evne til å fortelle hva det dreier seg om.

På standen foreslo jeg at C-HR kunne bety: Concept, Hi-Ride – så fikk det i hvert fall en litt funky US Customcar-tone, men nei. Ingen syntes det var noen morsom idé.

Men resten av forestillingen var bra. Bilen ser fantastisk ut, ikke fantastisk i form av virkelighetsfjern konsept-drømming. Men fantastisk som i: Dersom-den-ble-produsert-i-dag-ville-den-se-fantastisk-ut.

Polariserende
Den ville ut-Juke Juken, men ikke så sterkt at folk ville snu seg bort i vemmelse.

Selvfølgelig er dette en fasong som vil polarisere tilskuerne, men dersom du klarer å få 25 prosent med deg, og de dessuten er smarte, early adopters, så har du jo et klart forsprang i forhold til produkter der 100 prosent er likegyldige.

Det er jo selvfølgelig formen som engasjerer når vi møter den. Hva skal vi si, masse muskler, lite fett, en front som er en sterkt moderert utgave av for eksempel den nyeste Aygo, med masse visuell vekt på hjulåpningene og på hatchbacken.

Glasshuset er lekkert, slik siderutene glir sømløst over i bakruta, og det flytende taket som ender i en ganske sexy spoiler er også gjort slik at det burde ikke overraske noen når det føyes til at dette er designet i Europa.

Mot realisering?
I sin egen omtale referer Toyota stadig til RAV4, og til en «ny Toyota arkitektur» og til vesentlig forbedret energieffektivitet (i forhold til hva, egentlig?) på en slik måte at det hele virker såpass konkret at produksjon ikke er det fjerneste tema i denne sammenhengen.

Heldigvis kaster ikke Toyota bort tiden med å fortelle om hvilke fantastiske nett-muligheter denne konseptbilen byr på.

Det eneste de sier om drivlinjen – antakelig bare for å sikre seg, for de vet vel at noen absolutt vil spørre – er at den består av en ny, avansert fullhybrid sak som skal kunne klare å håndtere trafikksituasjonen i det 21. århundre og levere utstående effektivitet. (Outstanding Efficiency, står det visst forresten, men det spiller mindre rolle.)

Slik den står her måler den 435 x 185 x 150 cm. Ikke et ord om akselavstanden, da hadde vi kanskje skjønt litt mer av plattform-opplegget.

Men det er heller ikke viktig, viktig er at Toyota nok trenger slike biler også dersom de skal gjøre seg såpass interessante hos motefolk og tidlig-adopterne at de fortsatt kan kjempe om en plass på bilindustriens volumtopp.

Det begynner å bli trangt der oppe, og noen utvalgte, fantastiske eller rampete små representanter her og der hadde ikke gjort noe for Toyota-imaget.

Det hadde kanskje gjort noe for bunnlinjen – men hvem bryr seg? Synd for den!