Toyota på hellig grunn

På bilutstillingen i Tokyo var en av de mange overraskelsene en bil fra Toyota. Den var så ganske åpenbar full av inspirasjon fra Londons gater, og fargen var selvfølgelig svart. Men man kan vanskelig si at det var noe gammeldags over denne modellen.

Det dreier seg om en konseptbil, og selv om det ikke er sagt noe om drivlinjen, kan dette godt dreie seg om å bygge en taxi på Japans minimalistiske Kei-lest.

Det er ingen grunn til at en fem-seters taxi ikke skulle kunne klare seg med en 660 ccm motor – i Tokyotrafikken trenger man mer til stå-bom-stille-egenskaper enn til toppfart og aks.

JPN Taxi Concept heter den. Utenpå ser den ut som en klassisk London-taxi som er satt i stekeovnen slik at den ble myk, og deretter formet av myke japanske hender. Det er ikke mye som distraherer her – det er de store flatene og myke hjørnene som dominerer.

Rett opp-ned grillen er ikke akkurat hyper-moderne, men svært distinkt, og pixel-grafikken der foran burde det gå an å gjøre mye morsomt ut av.

Det flate panseret og de utvendige speilene - elegant montert på skjermene - er også svært lekre back-to-London retro-grep.

Interiøret er like enkelt og lekkert, med fleksible seteløsninger, masse innvendig infotainment tilbud og en taxisjåfør som sitter beskyttet av en pleksiglass (sikkert noe mer moderne enn som så, forresten) vegg.

Toyota selv sier ikke noe om denne konseptbilen, bortsett fra at den er «basert på japansk gjestfrihet» (så hvor er tekannen og happi coaten? Eller er det kanskje Omotenashi Toyota tenker på. Den dyktige vertens evne til å forutse gjestenes ønsker.) og at bilen skal «live opp gatebildet».

Det den heldigvis ikke skal, er å ta opp mye plass. 435 x 170 x 170 og en akselavstand på 275 cm er ganske kompakt for en taxi.

Men akkurat som jeg vil savne den gamle taxien i London (designet av – så har det også blitt foreviget på BilNorge, Austins Albert Moore, Jack Hellberg fra Carbodies og David Southwell fra Mann & Overton etter et originalforslag fra Austin-designeren Eric Bailey), kommer jeg nok til å savne den klassiske gule Nissan Cedric i Tokyo.

Den der førere, i hvite hansker, lukket døren med et merkelig håndbetjent stag-system som jeg ikke hadde sett siden Herva-bussene på Gardermoen i 50 årene.

På den annen side er det jo slett ikke sikkert at Toyota for alvor mener at denne skal overta for de klassiske taxiene i disse to metropolene.