Café-racernes tid

Begrepet café-racer dukket opp i Storbritannia på 50-tallet, en tid hvor mange fortsatt ikke hadde råd til egen bil, men likevel ville komme seg fort fra A til B. Gjennom tiårene har statusen til café-racerne endret seg, fra å bli sett på som "wannabe" Isle of Man-racer på 70-tallet til å få en slags revolusjon de siste årene som ultraurbane doninger brukt til det de opprinnelig var tenkt til: Å kjøre fra café til café med i byen.

- Café-racere har jo fått en ny boost blant byfolket, sier messegeneral Tommy Larssen ved Oslo Motor Show.

- Flere og flere fabrikanter går tilbake til røttene og bygger nye café-racere, sier Thomas Winther.

Det er bare å se på utvalget som har dukket opp blant helt nye sykler også. Sykler som Ducati Scrambler, BMW nineT og Yamaha XRS900 Abarth, for eksempel.

Winther er mannen bak Facebook-gruppen Norwegian Cafe Racer & Custom Builds, og det er disse om har fått oppdrag av Larssen til å stille med sykler nok til nesten 250 kvadrameter messegulv.

Mye av café-racer-kulturen dreier seg om ombygging og selvbygging, og det er dette som skal hylles på Oslo Motor Show.

- Alt vi skal stille ut er custombygg, sier Winther.

- Og det blir et stort spenn blant syklene. Noen klipper opp gamle skinnsofaer for å lage sal, og legger kanskje ti-femten tusen i en sykkel – mens andre bruker flere hundre tusen kroner, sier han.

Fra 1000 til 5000
At café-racer-kulturen har vokst i Norge er det ingen tvil om. Winther tok over Facebook-gruppen for noen år siden, da driverne ikke ønsket holde på lenger. Da hadde de rundt 1000 medlemmer. Nå teller de godt over 5000, og øker stadig.

­- Hvordan klarer man velge ut sykler fra 5000 medlemmer?

- Vi har fått mange forespørsler, men kommer til å plukke de som er tro til stilen. Det nytter ikke å sette på et nytt styre på en standardsykkel og si at det er en "custom", forklarer Winther.

- Men vi vil ikke ha bare utstillingssykler, vi skal vise brukssykler også, for å vise bredden.

Mye av grunnen til at café-racerne fenger sånn er ifølge Winther det relativt lave terskelen til motorsykkellivet.

- Det er en billig inngangsbillett. Selve sykkelen trenger ikke koste mange tusen, og så koster man på den det man ønsker.

Også blant eierne er det stort spenn, mener Winther.

- Noen lærer ved å se videoer på YouTube, andre har dreiebenker hjemme og lager alt selv, sier han.

- Det er mye variasjon og det er det som er så gøy!