MICROCAR - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
MICROCAR
Franskmannen Jean-Serge Aziosmanoff hadde allerede designet racerbilen G.R.A.C. da han i 1978 presenterte sin mopedbil Mini-Cat, som hadde ett hjul foran og to hjul opphengt i svingarmer bak. Mellom disse satt en 49 ccm Peugeot GL10-motor koblet til automatiske og trinnløs variable utvekslinger. Og om forhjulets styrestang var primitiv, var det ikke så verst avansert at alle tre hjul hadde bremser.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

Twitter RSS
bsgif

Enda mer avansert var den fikst utseende firehjuleren Mini-Cat AZ49 som Aziosmanoff viste året etter. Den hadde skivebremser og uavhengig fjæring rund baut. Men selv ikke denne greide konstruktøren å selge i særlig grad, så i 1980 overtok den store båtprodusenten Jeanneau rettighetene til prosjektet (Aziosmanoff bygde deretter styling- og tuningdetaljer til Peugeot 104 og Talbot Samba). Etter å ha flyttet motoren foran i den lille tassen og foretatt andre mindre revideringer, ble Mini-Cat relansert som det nye merket Microcar.

Om ikke navnet var verken originalt eller spennende, beskrev det i hvert fall hva slags produkter det handlet om. Logoen var også ganske enkel, en rød oval med både en tynn kant og merkenavnet i hvitt, med en lett antydet assosiasjon til Bugattis klassiske sådanne.

Standardmodellen RJ49 fikk i 1981 selskap av coupéen DX 49 og den åpne RJ i 1983. Men det var med sin helt nye 50-serie fra 1984, finansiert av verdens ledende seilbåtprodusent Bénéteau-gruppen som hadde overtatt Jeanneau, at Microcar virkelig tok grep om billigbil-markedet i Frankrike.

Dette skyldtes dels et omfattende forhandlernettverk, dels at disse mopedbilene kunne fåes med motorer fra 49 til 600 ccm. Fram til 1987 var denne Microcar-serien også kalt Bonny eller Solea, Frankrikes mest solgte småbil - 20.000 eksemplarer fant eiere. Men selv om kvaliteten på Microcars produkter var blant de beste, ble konkurrenten Aixam en hard nøtt på pris og Ligier etter hvert mer spennende på design.

Nye modeller
Ny i 1988 var modellen Spid med 273 ccm Yanmar eller 654 ccm Ruggerini-motor, begge diesel. Den mindre og billigere Lyra kom i 1990 og kunne to år senere også fåes som elbil. Mer ungdomsapell hadde den buggy-lignende Newstreet fra 1994 – bortsett fra den pinglete 49-kubikkeren fra Yamaha der bak.

En viktig modellfornyelse fant sted i 1999 med Virgo, som ble Microcars enhetsmodell fram til 2004, riktignok med to oppgraderinger underveis. Man satset nå på de gjennomprøvde 505-kubikks dieselmotorene fra Lombardini som også de fleste andre gjeldende mopedbilbyggere benyttet.

I september 2000 ble hele produksjonen samlet i et splitter nytt anlegg ved Nantes og i 2004 kom en helt ny modell, MC1 eller Dynamic, som gir et betydelig mer moderne inntrykk enn sin forgjenger og hvor sikkerhetsløsningen minner om smarts med en sterk alu-ramme kledd med plast og komposittmaterialer.

Til Norge startet importen av Microcar gjennom Microbil A/S i Drammen i 1998. Rundt et par hundre har siden da kommet på norske veier, nok til at Microcar i dag er det tredje mest utbredte mopedbilmerket her til lands. Mange norske Microcar er tilpasset funksjonshemmede gjennom firmaet Rep Tek, som holder til i samme by og jobber aktivt med Rikstrygdeverket. Etter at de nye reglene kom for mopedbiler, har så å si alle norske Microcar blitt distribuert gjennom Rep Tek.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: