Ungenes favoritter - Del 3

- Del 2

Komfortabelt

Det er ingen tvil om at Citroën-romskipet er testens komfortvinner. I god fransk tradisjon er komforten vektlagt tungt ved konstruksjonen av Grand C4 Picasso.

Renault Grand Scenic er ikke fullt så «fransk» på dette feltet, den har med andre ord noe mer balanse mellom komfort og sport.

Dessuten kan Grand Scenic vise til et behagelig støybilde, med fine desibel-tall på både grov og fin asfalt.

Behagelig støynivå kan også Verso vise til, mens sitte- og kjørekomforten ligger mer midt på treet i dette selskapet. Den som må finne seg i å stille bakerst i komfortvurderingen, er Touran.

Den kommer ikke godt ut av verken kjørekomfort eller støy. Begge deler skyldes i stor grad at bilen står på 225-dekk med 45-profil.

Dermed har den problemer med å absorbere slag og ujevnheter, og brede dekk betyr større kontaktflate og mer hjulstøy.

På veien

Komfortmedaljens bakside viser seg her, på godt og vondt for henholdsvis Touran og C4 Picasso. Som erfaring ofte viser, er det vanskelig å kombinere komfort med gode kjøreegenskaper.

C4 Picasso er ikke bilen du velger hvis sportslig kjøring står på ønskelisten. Bilen duver mer enn de tre konkurrentene, vi får et snev av «badekarfølelse», og dessuten er bilen følsom for sidevind.

Touran har et fint oppsatt chassis med presis styring, og dekkvalget understøtter det sportslige oppsettet. Dermed tåler bilen frisk kjøring på svingete veier.

Til tross for et mer moderat dekkvalg viser også Verso seg fram med meget akseptable kjøreegenskaper. Verso er nesten like sportslig som Touran, og har en presis styring med akseptabel styrerespons.

Grand Scenic viser langt bedre takter enn sin landsmann når det gjelder kjøreegenskaper. Tillitvekkende og forutsigbar, med et velfungerende hjuloppheng som svelger unna det meste av ujevnheter i asfalten.

Samtidig er vi nå – i motsetning til tidligere – begeistret for Renaults styring.

Ingen kraftpakker

Bortsett fra Verso, er det ingen av testbilene som har mer motorkraft enn det som strengt tatt er helt nødvendig.

Her er det to faktorer som står i kontrast til hverandre: Hvis bilenes nyttelast, som ligger rundt 600 kg på alle fire, utnyttes fullt ut, trengs det muskler for at ekvipasjen ikke skal bli altfor masete å kuske på landets varierte landeveier.

Samtidig er det et poeng at bilenes pris holder seg på et overkommelig nivå, for at flest barnefamilier skal kunne nyte godt av de fleksible løsningene som nettopp denne biltypen gir. Hestekrefter og pris henger som kjent nært sammen.

Når det er sagt, makter heller ikke Verso å vise noen overlegen styrke i praksis. Det er bare rett og rimelig at den er ett sekund raskere enn de tre andre fra stillestående til 80 km/t, to sekunder raskere til 100 km/t.

Under mellomakselerasjon fra 70 til 100 km/t i femtegear, hvor et solid overtak i dreiemoment normalt burde ha gitt seg tydelig utslag, blir den stående i skammekroken.

Ikke så tørste

Forbruk og CO2-utslipp henger som en regel sammen med antall hester. Til en viss grad bekreftes dette i testen, men Touran – som har den svakeste motoren – er ikke den mest beskjedne i matfatet.

Eller for å si det på en annen måte: I forhold til det beskjedne antall hester, er den drikkfeldig. Dette henger ikke sammen med DSG-gearkassen, for i følge fabrikkens tall er forbruket høyere med manuell kasse enn med DSG.

Forbruket på Touran var mistenkelig høyt, så vi kjørte ekstra forbruksmåling for å eliminere eventuelle feilkilder.

Mens vårt testforbruk endte litt i underkant av fabrikkens oppgitte tall på både Citroën og Renault, lå det godt i overkant på Toyota og Volkswagen.

De 105 hestene i Touran, med den «gamle» pumpedysemotoren, drakk faktisk like mye som Versos 126 hester.

LES VIDERE:

- Del 1

- Del 2

- Del 4

- Konklusjon

- Teknisk vurdering og poeng Citroën Grand C4 Picasso

- Teknisk vurdering og poeng Renault Grand Scenic

- Teknisk vurdering og poeng Toyota Verso

- Teknisk vurdering og poeng Volkswagen Touran