Mye av alt – men selvfølgelig ikke nok.

Det er akkurat slik det skal være, sier messesjefen selv, Tommy Larssen i en samtale vi hadde med ham.

-Oppskriften er mangfold, sier han.

-Her skal det være litt for alle, og da blir det selvfølgelig noen som savner elementer fra sitt spesialfelt. Alle hallene fulle av historiske formelbiler eller hjemmebygg eller verktøyboder ville blitt helt galt.

Han har selvfølgelig rett. Variasjonene er mange, nesten uansett hva du er interessert i innenfor entusiasme på hjul – nye eller gamle – vil du finne noe av «ditt» der. Men – og det er jo bonusen – du vil oppdage masse du ikke ante at du ville bli interessert i eller fascinert av.

Et av showets mest fotograferte objekt var en motorisert trehjulssykkel hos utstillingstrollmannen Tor Audun Andreassen (se egen sak mot slutten). Jeg lurer på hvor mange garasjer som blir fødestuer for nye motor-trehjulssykler i vinter.

42.000 kvadratmeter

Det sier ikke meg noe heller, når jeg får vite at utstillingen dekker 42.000 kvadratmeter – men det betyr at du må gå langt hvis du skal få med deg hver krok. Det tilsvarer i realiteten tre kvart kvadratmeter, 85 x 85 centimeter, per tilskuer. Som det forresten kom litt over 55.000 av – rett under gammel rekord.

Men heldigvis beveger publikum seg, det ble plass til både å puste og nerde i det man ønsket å studere i detalj.

Jeg har trukket frem seks av mine høydepunkt i slutten av denne saken, men det er jo så mye annet som bør nevnes, selv om det bare er i forbifarten.

Hommage til verdens største designer, Giorgetto Giugiaro for eksempel. To spesielle biler ble hentet, en fra hans nåværende studio. GFG og en fra den tiden han var frontmannen for Italdesign. En BMW-basert bil som ingen ante hvor man egentlig skulle finne, før den dukket opp, lettere støvete, i et museum i mellom-Europa.

Giugiaros omvei

Sønnen, Fabrizio Giugiaro, som designer like mye selv nå, tok en grei omvei via Lillestrøm på sin vei til en betydningsfull utstilling i Tokyo, og var entusiastisk begeistret over den Giugiaro-paraden OMS hadde satt sammen, med høydepunkter fra designerens CV.

Med ikoner som Fiat Panda og VW Golf, karosserier som har sin klare plass i førsterekken, som Alfa Romeos Giulietta GT eller forholdsvis ukjente objekter som en Simca 1200 Coupé.

For ikke å snakke om en BMW 3200 CS med Giugiaros Bertone-karosseri. Den hadde han aldri sett før!

Som jeg sier ofte – i Norge har vi omtrent alt, selv om det bare er i ett eksemplar.

Mer enn Formel 1

Formelbiler var en annen paradegren. To McLaren F1 versjoner. Sennas bil har du lest om i BilAutofil tidligere. Mika Häkkinens var nyere, fra 1999, men ikke mindre meritert. Samtidig hadde AMCAR hentet hjem en skikkelig Indy 500 deltaker, en banangul Pennzoil Special som det yngste medlemmet av Andretti-familien, John, kjørte i 1992.

Chassiset kom fra Lola, hvilket minner meg om at inne i OMS-shopen sto det en nydelig replica av T70-modellen, 1970 utgave, i det de fleste ville kalle Ferrari rød.

En bil i tett slekt med Ford GT40 som det nesten var for mange av denne gangen – selv om det kanskje høres blasert ut.

Derfor var det deilig å finne et hjemmebygg basert på GTM-modellen til kit-kar spesialisten Factory Five. Nydelig gjort og en deilig avveksling fra alle GT40-byggegsettene.

Flåklypa fornyet

Men det var ikke byggesett, den som Gatebil hadde plassert ved siden av Il Tempo Gigante.

Mesterlig innslag!

Jeg har aldri tenkt på at det jo var et eller annet Reodor Felgen kjørte mot i Flåklypa Grand Prix. Jeg visste at herr. Blodstrupmoen var en juksemaker, men jeg husket heller ikke at bilen hans het Bommerang Rapido.

Det viser seg at i filmen hadde de brukt en McLaren M8C fra 1970. Gatebil, som heller ikke sier nei til en klassiker når anledningen byr seg, fant en slik i Tyskland.

Den går i historiske løp og da eieren fikk hele historien satte han i gang med å foliere opp bilen etter den opprinnelige Snake Oil livréen.

Og han lovte at når bilen kom tilbake fra Lillestrøm skulle det nye eksteriøret bevares – til sommeren får vi Tempo Gigante-rivalen i levende live i historiske løp i Europa.

A pro pos løp.

Det virker helt utrolig at en bakgård bak et messelokale kan by på så mye røyk, eksos, låt og skrens – det er der jeg sammenlikner Oslo Motor Show med den smarte Katolske kirken som tidlig fant ut at man fikk ikke publikum bare ved hjelp av tørre tekster.

Man måtte appellere til alle sanser, lukt, syn, det taktile, gjerne få kundene litt svimle – jeg skal si Oslo Motor Show jobber i flere enn fattige tre dimensjoner. Her aktiveres alle sanser – inklusive begjær og misunnelse – hvis det er sanser.

Aktiv bilsport

Kjøreoppvisningene med noen virkelig fantastiske biler og virkelige kunstnere bak rattet – hva de får til på de 6.000 kvadratmeterne de har til rådighet er ubegripelig.

Dessuten kan du rusle rundt i «depotet» - en av utstillingshallene innrettet til litt mekking og godlåt og passende bemerkninger (man lærer alltid nye ord og uttrykk ved slike anledninger) der jeg også traff to av de samarbeidspartnerne OMS engasjerer til denne viktige delen av showet.

Interesseorganisasjonen FMK- Frittstående Motorsportsklubber aner jeg ikkeno’ om – er det resultatet av at NAF Asker og Bærum ikke fikk lov av moderorganisasjonen til å arrangere billøp mer?

Min feil – dette skal vi finne ut av.

Informasjons-opplevelse

Den andre kan jeg fortelle litt mer om. Oslo Motorsport heter de.

«Vi skaper opplevelser» står det på hjemmesiden deres.

Det skal jeg si – og de opplevelsene var positive.

Jeg ble anbefalt å ringe dem da jeg skulle lage litt bakgrunnsstoff til BilAutofil sin spesialutgave til Oslo Motor Show (som alle besøkende fikk utlevert).

Jeg hakke vært med på makan.

En telefon med en litt usammenhengende antydning av hva jeg trengte, så tok det ca. tre minutter så var innboksen full av relevant materiale, pluss masse jeg var velkommen til å bruke hvis, og eventuelt når, jeg måtte trenge det.

Hvis de er like proffe på bilsportarrangementer som på informasjon er man trygg hos dem.

Men tilbake til musikk.

Det var ikke bare motorsporten som bød på den (og alle som holdt ut til etter stengetid siste kveld vet hvordan en og annen motor fyres opp inne i hallen som et takk for nå) for det fantes ordentlig musikk også.

Rock’n motor

Arrangørene hadde en after-kveld lørdag, Åge Sten Nilsen kjørte sin «Full Circle»-forestilling. Nå har messen også sitt eget selskapslokale i utstillingslokalene – tidligere måtte man trekke inn i Lillestrøm for å få en helaften . Det er heller ikke nødvendig mer.

Og siden Tons of Rock hadde egen stand på messen i år, hadde de også hentet et av bandene som skal spille der neste år. The Carburetors var på plass for å møte fansen og jommen arrangerte de også en gitar battle.

Et annet battle hadde vi borte hos Amazon-klubben der et gjeng amatører, med en og annen proff innimellom, forsøkte å få en ribbet bil klar i løpet av utstillingsperioden – med komplett overvåking av alle såkalte sosiale såkalte medier du kan tenke deg, inkl. et time-lapse kamera der hver utstillingsdag er komprimert til et par minutter

Her ble showets mest dramatiske målgang avsluttet – mer dramatisk enn det som skjedde i racingen utendørs.

Til deadline, utstillingens avslutning søndag ettermiddag, var det enda ikke liv i biler.

Men 22 minutter over stengetid tente motoren:

Et slingringsmonn på 22 minutter etter tre døgn gruser de fleste verkstedanslag uansett – jeg stemmer for at målet ble nådd.

For (store) barn 

Å fortelle om spesielle attraksjoner for barn blir jo latterlig i seg selv, for de fleste voksne ble som unger der de ruslet omkring på messen.

Det var for eksempel masse Lego-attraksjoner på plass, men å regne det som en barneaktivitet blir jo helt feil.

Nettopp Lego er jo årsaken til at vi har en ny mennesketype, Kidult, de fra 12 år og oppover, en blanding av kids og adults.

Og hvem er egentlig en 420.000 brikkers Volvo for? Bygget i løpet av 52 måneder og veier 1.500 kg. Et typisk objekt for AFOLs – Adult friends of Lego, som tar over mer og mer av det som en gang var aktiviteter for kreative unger.

Selvfølgelig er radiostyrte driftingbiler også fristende for de på ti – men heller ikke de på femti er fremmede for den type moro.

Litt flere aktiviteter for dem under ti – som de gamle ikke kan trenge seg inn på – hadde ikke vært dumt. Spesielt ikke når arrangørene forholdsvis generøst gir gratis adgang til de under ti.

Aktivisering

Folk som de som driver Valdres Gatebil – veteran på Oslo Motor Show – er også blant de mange som tar seg av de yngre. En uendelighet av positive aktiviteter, eget bygg med verksted-fasiliteter, isbane rett utenfor døren og mekke-virksomhet for de mellom 11 og 20 år.

Når jeg sier at der gjør de alt fra å designe sin egen drømmebil til å bygge den, er det ramme alvor. Og når jeg forteller at masser av aktivitetene er konsentrert rundt Lada-biler skjønner du kanskje at alvoret ikke er av typen gravalvor, men veldig morsomt ansvarlig alvor.

Noen omfatter superbiler med en visst gravalvor også. Derfor var det vel 10-12 informerte som tok en ekstra og titt på den Ferrari SF90 som sto der, for å forsøke å sjekke ut hva vi kan vente på Alpines kommende superbiler.

Philippe Krief, mannen bak Ferrarien, er nemlig sjef for Alpines nye A 390 superbil. Nice to know for noen.

Lambo-pause med henger

Det er også nice to know at det fremdeles er mye energi bak Zyrus sine planer om å bygge opp Lamborghinier til noe helt spesielt. Men siden de må tjene litt penger innimellom skal de nå i gang med en serie helt vanvittige bilhengere.

CyberTrailer kaller jeg den, stapp full av avansert elektronikk. Forretningsideen til dette nye produkter later til å være noe så enkelt som at hvis du har en superbil til 20 millioner Euro vil du ikke nøye deg med en vanlig bilhenger.

Da skal du ha det verste.

Prototypen sto på Lillestrøm og samlet like stor interesse som renderingene til den neste Lamo-versjonen som er planlagt derfra.

Bobler som bobler

Akkurat som vi kan sette oss ned hos Zyrus og snakke fremtid med sjefen selv, Radni Molhampour, kan vi sette oss ned hos Øystein Asphjell. Think bakgrunn og en av driverne bak podcasten Scooch, som alltid har et eller annet aldeles utrolig Volkswagen Beetle med seg.

I år var det en avansert strømlinjesak bygget i aluminium oppi Svinndal i overgangen til 60-årene, basert på en 54 Boble med Okrasa motor.

Silverpilen var den døpt.

Hvor finner han dem alle sammen, Og hvor finner han tiden til å gjøre de gamle vrakene så presentable?

Her har jeg bare skrapet i noen overflater – tre dager gir tross alt begrenset tid til fordypning – og jeg kan forsikre: hvert objekt har sin unike historie. Minst en – kanskje mange forresten – historier.

Jeg har føyd til seks av mine favoritthistorier – de som har stått på trykk i den ferskeste utgaven av BilAutofil og så får du noen fotografier som viser enda mer bredde. Bildeteksten bør kunne gi deg en ide om mangfoldet.

Men den eneste måten å forsikre deg om at du får med deg alt er selvfølgelig å møte opp selv neste år.

Og at det blir et nytt opplag i 2026 er det ingen tvil om.

Jon`s 6 favoritthistorier fra Oslo Motor Show 2025

Oslo Motor Show har igjen levert originale historier og litt "Norge rundt" stemning. Her kommer noe av det artige jeg fant.