Skoda gjenskaper fra arkivene

Skoda har, overraskende for mange, en av industriens beste merkemuseer.

Her har de en nesten sømløs historie bestående av sykler og motorsykler og biler og deler og komponenter og tekniske tegninger på omtrent alt fra Laurin og Klement, begge med Vaclav som fornavn, satte i gang eventyret i 1895.

Hittil har vi hentet frem, slik at du kunnet lese om dem, en Voiturette som ble produsert like etter at herrene bygde sin første firehjuling. Den ble fantasert om til en moderne sight seeing bil.
Det har vært en sports racer fra 50-tallet som ble designet om til noe som kunne deltatt på et avansert dataspill. Og vi fikk en moderne variant av Favorit – bilen som reddet Skoda på tidlig nitti-tall.

Og i dag dukker det altså opp en parafrase over 100-bilen. Den første Skodaen som ble bygget i mer enn en million eksemplarer.

Martin Pacit heter designeren som har behandlet denne.

Han tilstår med en gang at han har jukset litt.

Dette var opprinnelig en rimelig bil for hvermansen, med en slags limousine-form. Og bak har han definitivt – linjene over den bakruteløse hekken er meget mer fastback enn limo.

- Jeg har nok latt meg inspirere litt av proporsjonene på Superb, sier han, -og derfor er den også blitt litt større.

Fire elementer i frontlyktene og panseret med linjen i midten med Skoda-logoen på plass er heller ikke helt originalens, men de horisontale lysstripene foran og bak er hentet fra diskrete lufteåpninger på den gamle.

Kjøleluftinntaket på taket er nok også litt for avansert for originalen, men det er absolutt lov her, for også denne skal ha motoren – riktignok elmotor nå! – plassert i hekken. Men også den skal kjøles og da blir det ekstra kult å hente luften ovenfra.

Pacit har tegnet Skodaer i mer enn 11 år. Til daglig jobber han med forskjellige eksteriørteam og har vært med på alle de siste bilene som ender på Q, og også bidratt med sitt på Vision O konseptet.

Han har arbeidet mye med detaljer og med grafiske elementer som for eksempel frontlys kan kamufleres som.

- Men i det siste har jeg utvidet repertoaret og jobber mer og mer med helheten. Det var derfor det var så tilfredsstillende å gå løs på denne, sier han.

Ren og minimalistisk og ikke noe tøv.

Ja takk, sier jeg – slikt vil jeg gjerne ha mere av.

Fortsetter det slik får jeg kanskje ønsket oppfylt.