Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen
Nye tider i arbeiderklassen

Nye tider i arbeiderklassen - Del 2

Du trenger ikke å være håndverker eller gårdbruker for å ha glede av en pickup. Den er tøff, praktisk og solid, men frem til nå også litt gammeldags. Nye Volkswagen Amarok vil gjøre noe med det. Vi lot nykommeren bryne seg på de sju viktigste konkurrentene i Norges største pickup-test.

Publisert Sist oppdatert

- Innledning

Ford Ranger

Til tross for sitt amerikanskklingende navn bygges denne bilen stort sett alle andre steder enn i USA.

Den bygges på fabrikker både i Vietnam, Colombia, Ecuador, Thailand, Kina, Taiwan, Filippinene, Argentina.

I tillegg er den egentlig en Mazda BT50 under skallet.

Likevel, Ford har en stor tradisjon innenfor yrkesbiler, og det er viktig å ha en bil også i denne klassen. Sittestillingen er typisk for slike rammebygde biler, det betyr at du sitter lavt nede ved gulvet, med bena neste rett fremover.

2,5-litersdieselen under panseret gjør jobben greit, men automatkassa er ikke av de raskeste, og den gjør at bilen føles litt eldre enn den faktisk er. Nå skal Rangeren ha for at den var helt splitter ny da vi hentet den.

Dieselen drar greit, 143 hester og 330 Nm er av det svakeste i testen, men Ranger føles lettkjørt og hendig som bil. Her er det bare å hoppe inni og gi gass.

Tilhengervekten er hele tre tonn, det gjør at den sammen med Mazda, Nissan og Isuzu scorer høyest på hva du har lov til å trekke.

Merk deg likevel at det ikke nødvendigvis betyr at det er like festlig å utnytte hele trekkevnen her, det blir nok en tøffere utfordring enn våre 300 kilo på planet.

Bak rattet er det også tid for litt nostalgi, knapper og materialvalg viser at det nok blir fint for både Ford og Mazda og få en ny versjon av denne bilen, tredje generasjon er nemlig ventet i 2011/2012. Rattet kan bare justeres i høyderetning, men likevel er det fullt mulig å finne en helt grei sittestilling.

Utstyr med stiv bakaksel og bladfjærer er det vanskelig å unngå at Ranger, som de fleste andre bilene i denne testen føles lovlig stumpete. Sidestøtten i setene kunne vært bedre, det samme med lårstøtte.

Disse setene passer bedre til å komme lett ut og inn i, enn at du skal sitte der på lange turer. Bra svingradius og lett å håndtere, men helt klart en bil som begynner å merke alderen godt.

Isuzu D-Max

D-Max var en frisk utfordrer da den kom på markedet. Med et tøft ansikt på et pickup-karosseri av klassisk utforming.

Selve kanten på planet er rett, men med to store hjulbuer som gir plass til tilstrekkelig store hjul under. Førsteinntrykket er at dette er en røff firehjulstrekker som ser ut til å ha bra ytelser.

Under panseret finner du en treliters, firesylindret diesel, som er det eneste alternativet i denne bilen. Ved hjelp av turbo med variabel geometri gir den 163 hester og 333 Newtonmeter.

Kreftene dukker opp når du passerer 1800 omdreininger, og om du klarer å finne riktig gir er det bra med trøkk. Motoren lager imidlertid mye spetakkel, og bringer tankene tilbake til dieselbiler fra en annen tid. Når du kommer opp i fart er det imidlertid roligere og mer behagelig.

Mye av støyen inne i kupeen kommer fra bakhjulene, noe som er en gjenganger på flere av bilene. Særlig utgavene der man har plukket ut bakseter ser ut til å slippe igjennom mer støy bak.

Automatkassa kjennes grei ut, men til tross for gode ytelser på papiret virker ikke bilen noe spesielt sterkere enn konkurrentene med mindre motorer, både når det gjelder hestekrefter og sylindervolum.

Innvendig kan man mistenke at det har vært en fargeblind interiørkonsulent i arbeid. Ikke at fargen er så skjemmende, men at man klarer å lage tre ulike oransjenyanser på lysene i dashbordet kan virke som en detalj, men sier litt om detaljnivået. Også gråfargene i interiøret virker litt tilfeldig sammensatt.

Kjøreegenskapene til D-Max er også typisk for en pickup av denne typen. Den oppleves stødig ute på veien, men som et naturlig resultat av konstruksjonen blir den nødvendigvis stiv.

Styringen er grei, men beregn god plass når du skal snu, svingradien er ikke av de minste. Fremkommeligheten er bra, og det er enkelt å skifte mellom to- og firehjulsdrift.

D-Max scorer også på lave angrepsvinkler som gjør at den kan kjøres i bratt terreng. Isuzu har sørget for god beskyttelse under og bra bakkeklaring gjør den til en arbeidsbil for den som kan leve med at enkelte biter virker veldig kjipe. Men så er den da også den nest billigste i testen.

LES VIDERE:

- Del 3

- Del 4

- Del 5

- Konklusjon

- Testvurdering og poeng Ford Ranger

- Testvurdering og poeng Isuzu D-Max

- Testvurdering og poeng Mazda BT50

- Testvurdering og poeng Mitsubishi L 200

- Testvurdering og poeng Nissan Navara

- Testvurdering og poeng SsangYong Actyon

- Testvurdering og poeng Toyota HiLux
- Testvurdering og poeng Volkswagen Amarok

Powered by Labrador CMS