Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO
Tata eMO

Tata viser elektrisk emo

Lang lugg og piercing er vel noe som er felles for mange emoer. Men egentlig ikke for Tatas slik den viste seg i Detroit.

Publisert Sist oppdatert

Inntil Dagbladet hadde en lang, «informert» artikkel om emo-fenomenet, fant vi dem ved Spor 19 på Sentralstasjonen i Oslo. Hvor de splitta etter at Dagbladet hadde fløsja dem, skal man være ganske oppegående på subkulturer for å vite. Dessuten bør man kanskje være litt interessert?For oss er det kanskje av større interesse å slå fast at den emo som Tata debuterte i Detroit, er en elektrisk bil, der eMO ganske enkelt står for electric MObility Study.Hvor seriøs den er, vet vi vel egentlig ikke – den deltok på den spesielle utstillingen Michelin hadde på showet.Michelin Challenge Design er et fast og ganske spennende innslag på Detroit-utstillingen. De utfordrer både designere, studenter og etablert industri til å komme opp med gode ideer om fremtidige transportløsninger. Her legges det vekt på både teknikk og estetikk.Dette tilhører et av de seriøse bidragene til denne delen av utstillingen. Det er ikke Tata Motors som står bak denne – de som lager Nano, men Tata Technologies.Og kontorene i Pune (India), Detroit, Coventry og Stuttgart, har alle sammen vært inne i bildet og bidratt til denne lille fireseters bybilen. «Klar til bruk i storbyer i 2046», sa briefen fra Michelin.Minimalt fotavtrykk med maksimalt innvendig volum var noe man jobbet seg mot. God bagasjeplass også, nesten varebilstørrelse, med baksetet ned.Ni kollisjonsputer (jeg håpet kanskje at i 2046 jobbet bilene så godt sammen i trafikken at konstruktørene ikke behøvde å tenke på kollisjoner), fullt sikkerhetsbur, berøringsskjerm selvfølgelig, dører hengslet foran og bak så hele siden åpnes, karosseriplater ferdig innfarget og masse gjenbrukte materialer er en del av oppskriften.Det påstås at den er aerodynamisk og at den har kortere overheng enn hva som er mulig på en bil med forbrenningsmotor.Luftkjølt 18,4 kW motor, forhjulsdrift og en elektropakke som skal kunne holde minst 400.000 km. 105 km/t i toppfart og en rekkevidde på 160 km. Skiver foran, tromler bak, mye elektronikk, også stabilitetskontroll.Med normal el-mix er forbruket beregnet til å tilsvare 0,157 l/mil – det vil si ganske lite CO2. I Detroit, med daglig bruk, vil det si strøm for 400 dollar i året. Hvis man ikke klarer å bøffe en ampere her og en der – emoene er ganske gode på sånt.Dette er ikke en bil som skal møte Tata Nano på lavprishyllen. Mens Nano koster tilsvarende 2.500 dollar, er denne beregnet til å koste 20.000 dollar i dagens penger. Jeg tør ikke tenke på hva det vil bety i 2046.La oss håpe vi kan komme tilbake til en del av de morsomme designerbidragene til dette Michelin-opplegget senere en gang. Men dersom noen av dere kunne tenke seg å konkurrere om en plassering neste år (ingen nordmenn var på listen i år), så finner dere konkurransereglene og briefen her. Jeg synes ideen for 2013 høres morsom ut: Lettvekt og allikevel Passion.SE DEN PÅ VIDEO:

Powered by Labrador CMS