En bil? Et fly? Enda et surrehue!

Denne gangen går han tøffere ut enn sine andre fantast-søsken. Han kjøpte plass på bilutstillingen i New York.

De fleste andre pleier å nøye seg med et fotografi av et eller annet som ser ganske håpløst ut – for så å forsvinne ut på søppelhaugen igjen.

For ordens skyld: det er verken vanskelig eller sensasjonelt å få en bil til å fly eller et fly til å bevege seg lang landeveien.

Poenget er bare at hvis et fly skal fly, er det kontraproduktivt å bygge det med bilegenskaper også. Og bilen er jommen komplisert (og tung) nok hvis den ikke også skal belemres med det som kreves for å få den flygedyktig.

Men å kryss-pollinere disse to transportmidlene er grei skuring, men det er bare tullinger som tenker tanken.

La meg også si at jeg kan forstå at noen begynte å drømme slike tanker da Juan de la Cierva fikk sin autogyro i luften i begynnelsen av tyve-årene. En smart liten sak med en propell på toppen som roterte av fartsvinden.

20-25 km/t, og plutselig hang du der oppe i luften. Før trafikk-kork og kollisjonstester og flygeledere. Derfor så vi alltid flygende biler på fremtidstegninger til langt oppi 60-årene. Da begynte det å gå opp for de fleste at dette kanskje ikke hadde noen fremtid allikevel.

Terrafugia (rømme fra jorda betyr det- kanskje et passende navn?) heter selskapet bak dette stuntet, du kan se video av den første flygningen i slutten av mars her - men ville du ønske å bli sett i en slik bil?

Hva er egentlig galt med en gammel Piper på stripa og en liten Picanto på gata? Det spurte de også om, fagfolkene på Oshkosh i 2008, da denne maskinen ble vist for første gang. (Oshkosh er stedet er amerikanske aero-hjemmebyggere møtes en gang i året for å vise hva de har drevet med i det siste. En utrolig opplevelse som ingen mekanisk interessert bør være foruten - med egen avdeling i Norge)

Utstillingen var selvfølgelig begeistret over å ha kapret maskinen. «Dette er fantastisk. Vi er overbegeistret over å ha Terrafugia på utstillingen i år», sa Alan Liebensohn, Show Director, og la til at han var sikker på at den ville bli en publikumsmagnet.

Hadde han enda nøyd seg med det, men så måtte han føye til at «Denne maskinen er et enestående kjøretøy som representerer et enormt skritt fremad i forhold til hvordan vi ser på privat transport og individuell frihet» - hvilket kanskje var å ta i.

At Anna Mracek Dietrich, COO for Terrafugia sa at «New York showet er den perfekte plattformen for oss hvor vi kan presentere det første brukbare, landeveisregistrerbare flyet i verden. Det er her vi vil møte de menneskene som vil bli en del av flyets kommersielle suksess i årene som kommer. New York er det perfekte stedet for å oppnå alt dette», var vel ikke mer enn ventet.

Historien om flygende biler like gammel som historien om fly og bil. Glenn Curtis bygget sin Autoplane i 1918. Det kunne hoppe, men fløy aldri.

Henry Ford bygget noe som skulle bli luftens T-Ford – den tok livet av piloten sin. Waldo Waterman, en kompis av Curtiss, bygde sin Arrowbile i 1937. Den endte i kuriosa-avdelingen i Smithsonian-museet i Washington D.C.

Jeg tror jeg uten å anstrenge meg skal kunne ramse opp 10-15 like velmente forsøk som Terrafugias på å lage flybil, og med bare litt research tror jeg at jeg skulle klare å presentere alle opphavsmennene som et sted mellom drømmere og latterlige.

Heldigvis har vi denne religionen fremdeles en trofast menighet. Vi behøver ikke gå lenger enn til hjemmesiden til Fritjof Arngren. Han har trodd på dette i 30 år nå og fortsetter å håpe. Imponerende.

For meg er fremdeles den ideelle flygende bilen en av Bristolene mine, lastet om bord i en Bristol Freighter, tilhørende Silver City – helst G-AIFV, og fløyet fra Lypne til le Tourquet.

30 minutter fra jeg kjørte ombord og til vi var klare til en deilig tur ned gjennom Frankrike til Rivieraen. Men da må jeg rappe meg, siste turen gikk i 1954 – og så sier de at verden går fremover!