Selvkjørende i Europa

Det er vel 15 år siden jeg satt i baksetet på en Mercedes på motorveien utenfor Paris. Intet uvanlig i det, bortsett fra at bilen kjørte selv. Ikke antydning av input fra sjåføren – han bare satt der i fall systemene skulle kræsje.

Det hele var et ledd i et felleseuropeisk forskningsprosjekt som het Prometheus som kostet flere hundre millioner Euro og som heller ikke har etterlatt seg så veldig store spor.

Selvfølgelig var systemene mer primitive enn dagens, og reaksjonene var tregere, men det store problemet var at man jobbet masse med felles standarder. Og det er ikke noen spøk.

Dagens utviklere jobber på en helt annen måte. Der betrakter de bilen som en enhet, og alt det andre rundt som «resten». Bilen må med andre ord passe på seg selv, så får de andre passe på seg. Vi kan ikke vente på et overordnet system som passer på alle.

Google fikk tillatelse til å kjøre med automatisk bil i Nevada i mai i fjor. Etter det har også Audi kastet seg på den tillatelsen, og kjører en del forsøk der.

Mens i Europa sitter Michael Aeberhard i sin BMW 5-serie og lar seg kjøre, forholdsvis ulovlig regner jeg med, i Münchens omegn. Han er 29 år og leder en BMW-gruppe som heter "Teilproject, hochautomatisiertes fahren".

Også nede i Bayern hekter Walter Schwertberger sin store MAN på bilen foran, bokstavelig talt, slik at han lager et tog med elektronisk sammenkobling. Heller ikke helt lovlig, og jeg har ikke sett noe om at disse folkene har fått spesialtillatelse til å drive forsøkene sine på offentlig vei.

Sannsynligvis er det derfor Bosch har fått TÜV Süd til å skrive en attest om at «Ingenting taler mot en utprøving av forsøksobjektet i offentlig trafikk». For nå har nemlig også Bosch lurt seg ut på landeveien med sitt system.

Først, selvfølgelig, på motorveiene. Der er problemene færre enn i byer og på landeveier, for her finnes det verken tverrgående eller motgående trafikk og ingen fotgjengere. Og den autonome funksjonen kan faktisk ivaretas av systemer som allerede finnes.

En sporholderassistent, en avstands- og hastighetsregulering og en sporskifteassistent styrer bilens manøvrering. De nødvendige informasjonene om omgivelsene rundt bilen registreres av radar- og videosensorer fra Bosch. Alt sammen er hyllevarer.

Men for å sikre et system som gjør at du kan sitte og legge kabal hele veien fra Trondheim og hjem til Asker, kreves et sett av nye sensorer, styreapparater og aktuatorer som på en sikker måte blir integrert i det komplette bilsystemet

Bosch har 5.000 ingeniører som jobber med slike planer nå, det er litt mer enn hva for eksempel BMW eller Audi har avsatt. Men det vi sikkert vil oppleve er at når systemene blir presentert, vil det bli som et samspill mellom bilprodusent og underleverandør.

Det er få av de involverte som har lyst til å sette noen tidsramme på dette arbeidet. Men egentlig får vi inntrykk av at det kan leveres i morgen – det vi virkelig venter på er en lovgivning som er tilpasset den nye verden.

Audis Björn Giesler setter det hele litt i perspektiv. «Nå har vi kjørt autonomt i nesten 40.000 km. Ikke én gang var det nødvendig for føreren å gjøre noen korreksjoner». Finnes det noe menneske som har kjørt feilfritt i 40.000 km?