Cadillac BLS: To fluer i ett smekk

Først publisert i BIL 5 - 2006.

Cadillac har også gjort det umulig å huske modellnavn med sine underlige tre-bokstavs kombinasjoner – svar fort: hva er forskjellen på en DTS og en STS? – men BLS kan alle huske. Bob Lutz Special – oppkalt etter GMs karismatiske visepresident som blant annet har med modellprogrammet å gjøre.

GMs offisielle forklaring på navnet er selvfølgelig en helt annen.

Vi reiste rett fra Genève-utstillingen til Nice for å være de første som kjørte den nye bilen. En bil jeg tidligere har vært litt nedlatende mot og kalt blant annet CadisSaab. Det ble med en gang helt åpenbart at denne Saaben er sterkt endret og kjørefølelsen er meget mer USA-sportslig enn svensk kompetent.

Det er vanskelig å beskrive endringene positivt uten samtidig å disse 9-3, som denne er basert på. Eller la oss heller kalle plattformen det den er: Epsilon I. Der Saab har valgt å gå for forholdsvis knivskarp håndtering, med tilhørende kontakt med veibanen – ikke bare hva dekk angår, men også hvis vi snakker om vibrasjoner og lys, har Cadillac valgt å gå for en viss avstand fra underlaget.

Når vi ser bort fra karosseriet er det mer enn 800 deler som er ulike fra den 9–3 modellen BLS deler produksjonsbånd med. En rekke av disse delene har åpenbart med opphengningen å gjøre. I kupeen er man amerikansk isolert fra omgivelsene. Vindstøyen er lav, vibrasjonene fra underlaget, enten vi snakker om avfjæring eller de raske svingningene som skaper støy, er svært godt filtrert. Om det er det fjerne støybildet eller andre psykologiske elementer som spiller deg et puss aner jeg ikke, men bilen virker større enn den er.

Innvendig er det noen endringer, klokkene er for eksempel unike, men svært meget kjenner du igjen fra halvbroren. Eksteriørt har det imidlertid vært gjort en mye større innsats. De typiske Cadillacelementene foran og bak er meget sterkt til stede. Det betyr at designerne har fått lov til å endre en rekke “harde punkter”, ombyggingen er med andre ord meget mer enn bare å erstatte et par plater.

Både den typiske grillen og de forholdsvis vertikale lyktene er på plass. Og bak finner vi de skarpt skårne baklysene sammen med den typiske horisontale skarpe kanten på toppen av bagasjelokket. Bare i ren profil avslører den sitt egentlige opphav.

Chip Thorpe heter amerikaneren som hadde ansvar for designen, han tok sin Cadillac-eksamen på Evoq, konseptbilen som introduserte dagens Caddy-formspråk. De siste årene har han stort sett oppholdt seg i Europa og Gøteborg for å få ferdig denne. Innvendig var det en annen god venn, Lars Falk (nå hos Volvo) som startet ombyggingen. En glimrende jobb synes jeg – dersom man bestemmer seg for å gå til anskaffelse av noe det står Cadillac på, ønsker man jo å kunne vise frem at det er akkurat det det er. Bilen er i Norge i uke 12 og de 130 bilene vi får i år skal selges gjennom de (foreløpig bare) ni Cadillac-forhandlerne som finnes. Dette betyr også at vi snart skal ha gjennomført en skikkelig prøvekjøring av den. La meg bare si at jeg kjørte både 3-liters V6-utgaven med 215 hk og 6-trinns automat, som var forholdsvis avslappet på motorveien, og ikke hadde noen problemer med å rule det lokale trafikkbildet, og 1,9-liters turbodieselen. 150 hester og et solid dreiemoment sammen med fem manuelt valgte utvekslinger holdt i massevis, også opp Grand Corniche bak Nice og Monte Carlo. Importørens tro på diesel-utgaven er så stor at han regner med at 80% av bilene får denne drivlinjen, men at kundene laster på såpass mye utstyr at snittprisen vil ende på rundt 450K. Inngangsprisen for modellen ligger ca. 70.000 under.

Uansett om importøren når volum-målet eller ei, vi kan trygt regne med at 2006 blir et rekord-år for Cadillac i Norge. 15 biler i 2004, 29 i fjor – det burde kunne gå.

Kort om bilen:

Lengde: 468 cm. Bredde: 175 cm. Høyde: 147 cm. Akselavstand: 267,5 cm. Bagasjeromvolum: 425 liter (VDA). Tankvolum: 58 liter. Egenvekt: 1460 - 1650 kg.
* Data i parantes er med automatgear.