Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae
Lamborghini Aventador Ultimae

Farvel til Aventador

Etter ti år med Aventador nærmer det seg slutten. Og samtidig later det til at vi kan si adjø til V12-motoren i naturlige omgivelser.

Publisert Sist oppdatert

Det forrige flaggskipet var Murcielago. Den regjerte i cirka ti år før Aventador overtok.

Nå forteller Lamborghini om Aventadors siste sukk i form av 350 coupéer og 250 åpne som alle skal hete Ultimae til etternavn – etter LP 780-4.

Oppskriften er grei. Hent det beste fra SVJ og ta noe fra den litt mer siviliserte S-en, og bland det hele sammen til et eget produkt som kan prises et sted midt mellom de to.

Riktignok har de ikke sagt noe om prisen ennå – men med et opplag på totalt 600 biler er det i hvert fall ikke snakk om noe kunstig høypriset såkalt samlerobjekt her.

Den klassiske 60-graders V12-motoren på 6,5 liter er massert litt ekstra slik at den gir 770 hk. 10 over SVJ og 40 mer enn S.

Enda mer bruk av karbonfiner bidrar til en vekt på 1550 kg for den med tak – det er 25 kg mindre enn S’en og gir samme vekt/hester-forhold som SVJ. Det er den som gjør 100 på 2,8 – noe denne også burde greie. Cabrioleten veier selvfølgelig litt mer – 50 kg opp.

Når det snakkes om siste bruk av denne motoren i naturlige omgivelser, er det fordi man ikke ser bort fra at den fremdeles kan dukke opp i noen ekstreme hybrid-sammenhenger, eller kanskje til og med i forbindelse med noe kompressor-aktig. Men som selvpustende kommer vi nok ikke til å se den i nye utgaver.

Litt rart – denne er nemlig ikke eldre enn Aventadoren selv, ble designet i Audi-tiden og har vart mye kortere enn det italienske maskiner med et dusin sylindre pleier å vare.

Resten av bilen er enda mer moderne enn motoren, med firehjulsdrift, bakhjul-styring, karbon og keramikk i bremsene og med Lambos egen aktive hekkvinge som selv velger mellom tre posisjoner, avhengig av fart og hvilke kjørmodus du har valgt.

Men noe som faktisk overrasker er fargevalget på de bildene fabrikken har sendt ut sammen med Ultimae-meldingen.

Gull eller turkis eller guffen fiolett pleier ikke akkurat å overraske på modeller derfra.

Hva som har truffet dem nå, aner jeg ikke. Men grått på grått som supplement til karbonen er jo bare diskret og smakfullt. Og for oss som lener oss mer mot det klassiske, er det da ikke noe å utsette på blåfargen til roadsteren.

Men til sist: nå skal jeg kanskje ikke krangle om latin med italienere, men i hodet mitt er ultimae flertall for ultimus som utvilsomt betyr den eller det siste. Altså entall.

Kanskje Ultimus høres for vulgært ut for Audi-tyskerne?

Powered by Labrador CMS