Tråbil på Goodwood

Selvfølgelig snakker vi ikke hvilken-som-helst tråbil når Lord March lanserer noe nytt for sine eksklusive plen-selskap.Han pleier jo å arrangere to skikkelige biltilstelninger hvert år, Festival of Speed på våren og nå sist helg, Revival.

Programmet var som vanlig, fullt av høydepunkter, særlig for dem som liker å kle seg ut i klær fra noen ti-år tilbake. Og nytt av året var enda et utkledningsstunt, men denne gangen kombinert med muskelkraft. Folk i 8-årsalderen konkurrerte om Settrington Cup i tråbiler.

Tradisjonsrik

Leonard Lord, som var sjef for Austin etter krigen, ville gjøre noe for invalidiserte gruvearbeidere i Wales, som ikke lenger kunne jobbe under jorden, men var i stand til å utføre enklere arbeid. Han bygget et tråbilfabrikk i Wales med 250 arbeidsplasser og lot tre av sine samlebåndsarbeidere konkurrere om å designe en passende tråbil.

Det var utkastet til Alfred Ash som vant. Den første bilen fikk «registreringsnummer JOY1» fordi Leonard Lord ville spre glede med dette initiativet sitt, og på et av de første bildene av bilen var det datteren til Ash, åtte år gamle Marcia, som var fotomodell.

Den første modellen var basert på en Austin som egentlig var førkrigs, og det tok ikke lang tid før den ble erstattet av en mye mer moderne modell basert på Austin A40. Den ble selvfølgelig døpt J40. En litt enklere modell ble produsert parallelt, Pathfinder het den og var en slags Austin Seven racerbilbasert modell.

Høyt skattet

Man regner med at mer enn halvparten av de 32.098 bilene som ble produsert fremdeles eksisterer. Samtidig er det en underskog av firmaer som produserer reservedeler til dem – du kan i realiteten bygge din egen J40 av nye deler i dag.

Klubben klarte forresten å opprette et fond som reddet den opprinnelige JOY1 da den skulle auksjoneres bort av Sotheby midt på 90-tallet. Både en rekke enkeltpersoner og mange av Austin-klubbene verden over samlet sammen nok til at man kunne møte prisantydningen på 3200 pund.

«Vanlige» J40 omsettes i dag for godt over 2000 pund, men egentlig var de enda dyrere da de var nye. I begynnelsen av 50-årene kostet den 27 pund pluss 6 pund i omsetningsavgift. En vanlig arbeider måtte spare hele lønnen sin i nesten tre uker for å få nok til å kjøpe en J40.

Påkostet

Men da fikk han også en liten (160 x 0,69 x 0,56 meter og 43 kg) juvel. Pedalene kunne justeres etter sjåførens lengde på røttene. Håndbremsen var justerbar og brukte de mest moderne, asbestholdige bremsebåndene. Stålfelgene var utstyrt med luftfylte Dunlop-dekk. Karosseriet var av pressede plater, og platene var presse-rester som kom fra den «voksne» Austin-fabrikken.

Lakkeringen skjedde som for de store bilene, med samme finish. Det så ut som det lå en toppventil-motor foran der nede, og fire ekstra tennplugger var festet i motorrommet.

Støtfangeren var krommet, og interiøret var i kvalitetsstoffer og skinn. To 4,5 volt batterier betjente hornet og frontlyktene. Ikke rart det ble dyrt.

Apropos dyrt. Fra Kenna Models kan du nå kjøpe en 1:43 skala modell av tråbilen. Med sine litt over 20 punds prislapp koster den omtrent det samme som originalen kostet da den var ny. Litt sentimentalt er det at dersom du har en bil fra 1999, eller eldre, med en såkalt A-Type motor fra Rover / British Leyland eller hva i all verden selskapet het i løpet av denne motorens lange levetid, så vil den ha et ventildeksel som ble produsert på den samme fabrikken som bygde tråbilene. Den var i sving helt til BMW for alvor hadde tatt over.

Som på 50-tallet?

Tilbake til Goodwood. Hadde virkelig brukerne av disse bilene hvit racing-overall når de flådde rundt i parkanleggene sine i 1950-årene? På de brosjyrebildene jeg har fra den tiden har jentene bluse og sløyfe i håret, gutten som sitter oppi Pathfinderen har jommen hvit, kortermet skjorte og slips, mens han som blir stoppet av en lekepol’ti har en olivenfarget skjorte som ser ut som den er åpen i halsen.

Ikke en pudding eller hvit racing-kjeledress så langt øyet kan se. Men, som sagt, påkledninger er av en eller annen grunn et viktig Goodwood-element. 

J40-klubben har derimot sitt eget, mye større, arrangement der det konkurreres om til sammen 11 pokaler, pluss at de har fire klasser i fargeleggings-konkurransen. Og ikke et eneste krav om å kle seg ut. Årets finner sted den 7. oktober.

Her har du forresten hele den fantastiske J40-historien