GT-R uten grenser

Jeg har en følelse av at i denne veldig spesielle versjonen av Nissans legendariske GT-R ligger det flere linjer fra Nissans egen Alfonso Albaisa og hans designere, enn fra Italdesigns mannskaper.

For jeg syns nok ikke alt fra Italdesign har vært topp de siste årene, men for denne versjonen er det ikke mye jeg rynker på nesen over.

Det som er litt gøy er at Nissan forsøker å presentere dette som en dobbelt femti-års dag. At GT-R navnet dukket opp for første gang på en Skyline (riktignok produsert fra 1969 – men den ble kanskje presentert året før?) får så være.

Men at de som har gjort denne jobben, Italdesign, også er 50 år, er reelt nok og gjør at vi kan minne om at nå er grunnleggerfamilien, Giugiaro, helt ute av bildet og at det er Volkswagen-gruppen som er eier av bedriften.

Men de mener åpenbart alvor når de sier at de driver utviklings- og designarbeid for alle, for her er altså en helt ekte Nissan «by Italdesign».

Denne bilen heter GT-R50 og karakteriseres først og fremst av en imponerende fargekombinasjon, der store områder med gull blander seg inn i en praktfull gråfarge – uten at det blir vulgært.

Riktignok kan navnene på kulørene kanskje høres ut som i meste laget: Liquid Kinetic Gray og Energetic Sigma Gold – men det fungerer glimrende – i hvert fall på bildene.

Hvis man nøyer seg med det, og ikke kommer lengre enn til fargene, går man imidlertid glipp av mye annet. Den nye grillen for eksempel, de nye LED-lyktene foran, og power-bulken på panseret – hele bilen har fått et nytt uttrykk forfra.

Et lavere tak, senket med cirka fem centimeter, med en klar bule i midten, gjør også noe for det hele, sammen med de forstørrede «samuraisverd-blad»-formede luftåpningene bak forhjulene.

Men det er vel «hekkfra» vi opplever de største endringene. Det er der gull- og grå-kontrastene er mest utpreget (selvfølgelig fordi det er der det er mest gull), samtidig som hekkvingen blir mye mer påfallende.

Men ikke glem at taklinjen er trukket mye lengre bakover – nå kan vi nesten snakke fastback, og at baklysene er blitt meget mer 3D.

Alle karosserimodifikasjonene gjør at denne modifiserte utgaven måler nesten 10 cm mer i lengden enn en «standard» Nismo-versjon. Den er rundt 10 cm bredere også, og ikke mer enn 5 cm lavere. Akselavstand er det selvfølgelig ikke gjort noe med.

På innsiden er det mengder av Alcantara og karbon – men ikke uten at grått og gull er repetert i solide doser der også.

Heldigvis har ikke alt dette skjedd uten at mekanikken også har holdt følge.

Nisma har slått opp i GT3-katalogen sin og hentet ut 3,8-liters V6-versjonen der en twin-turbo installasjon hjelper den til å nå 720 hk v. 7.100 omdreininger og 780 Nm mellom 3.600 og 5.600 («estimated» som de skriver i spesifikasjonene).

Transmisjonen, inkl. ATTESA E-TS 6-trinns transakselen er forsterket, og hele opphengningen er bygd opp rundt Bilsteins DampTronic-I system.

Røde Brembo, selvfølgelig, bak 21-tommerne som er bedekket med Michelin Pilot Super Sport.

I meldingen om denne bilen står det litt kryptisk at «den skal få sin Europa-premiere i juli» uten flere detaljer.

Kan noen, plis, fortelle meg hvor og når?