Bentley på Bio

Det blir litt latterlig når Bentley forteller hvor økologisk deres W12 Supersports er. De kunne ganske enkelt slått fast: Den Raskeste Bentley noensinne – og glemt alt det andre.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert tirsdag 31.03.2009 - 13:15 Sist oppdatert tirsdag 31.03.2009 - 13:15

Vi husker da Saab kom med sine første E85-motorer, var det en viss overraskelse over at de faktisk ga flere hestekrefter i bio-modus enn når de drakk vanlig bensin. Etanol brenner bedre enn bensin, så dersom du har en motorstyre-enhet som kan utnytte drivstoffet mest mulig effektivt, får du flere hk, sammen med et høyere forbruk, når du kjører på sprit.

Og så kommer de gamle argumentene som har vært ført de siste årene. At etanol nærmer seg karbon-nøytralt – i sin glansede prestisjebrosjyre har Bentley til og med et oppslag med den obligatoriske blå himmelen, som egentlig bare virker patetisk her.

For da Bentley i fjor fortalte at nå skulle de klare å senke eksosrør-CO2-mengden med 15 prosent innen 2012, var det vel få av oss som øynet håpet om at dette skulle redde kloden. Jeg mener alle, uansett hvor gærne de er, burde greie å redusere utslippet med 15 prosent på de neste tre-fire årene.

Kraftpakke

Akkurat i denne Folkevogn-filialens tilfelle synes jeg de skal få lov til å fortsette å snakke om 6 liter og flere hestekrefter enn noensinne (630), og null til hundreogseksti på under fire sekunder og 330 km/t. Da kommer liksom CO2 utslippet litt i bakgrunnen.

At de samtidig har klart å slanke bilen med 110 kg, samtidig som de har fått den til å se enda råere ut med fetere hjul, blokka hjulbuer og bredere sporvidder, sammen med antydningen til en spoiler bak.

Og når flex-fuel brosjyren forteller om hvordan hårene reiser seg på ryggen når man hører den nye låten fra de nye, større rørene, aner det meg at også Bentley har glemt bort utslippsverdiene for en liten stund.

Og når brosjyren avsluttes med et lite portrett av Woolf Barnato, en av de opprinnelige Bentley Boys, han vant Le Mans tre ganger, og minner om at den første Bentleyen han kjøpte var en 3-liters Supersports i 1925, er vi heldigvis i gang med å synge den samme gamle sangen igjen.

Superbil med tøvete miljøalibi er ikke en gang femi, det blir bare trist. Og den nye Bentley Supersports, der den sto i skinnende hvitt, var alt annet enn trist.

Jeg kommer til å gjemme den gørrkjedelige 18-siders Bentley and the future of Biofuels brosjyren langt unna, blant kuriositetene, mens den store prestisjebrosjyren for årets Genève-nye Bentley, kommer til å få en fremtredende plass blant all den andre gromme Bentley-litteraturen.