Ikke nok med vanlig prøvelampe

Det var ganske greit den gangen man kunne bruke en prøvelampe for å finne ut hvorfor den ene baklykten ikke lyste.

Det er mulig du fremdeles kan det, men jeg har en følelse av at en prøvelampe i hvert fall ikke er nok.

Ta en titt på disse nydelige bildene. De kunne jo vært hengt opp som kunstverk i et prestisje-galleri. Eller kanskje man kunne stilt ut hele objektet som en installasjon på Tate Modern eller MoMa eller Høvikodden?

Det er i hvert fall det komplette ledningsnettet, med tilhørende finesser, for Bentley Bentayga – fremstilt i et CAD-program.

Det er ikke meningen at du skal skjønne noe som helst av dette – det er mer enn nok at du også blir litt overveldet.

Mye å holde styr på
Men når man tenker etter er det kanskje ikke så underlig at dette er så omfattende. Det er ganske mange elektroner som skal fyke frem og tilbake (eller hva de gjør) for å styre og kontrollere ganske mye.

Fire radarsystemer, for eksempel, eller 12 ultrasoniske parkerings-sensorer, seks kamera-systemer, kjøleskap, audio-system med 20 høyttalere, en motor som trekker klokka, seter som masserer både rygg og rumpe og som kjøler eller varmer, ganske mange lys både ute og inni.

Det er en del motor og transmisjon som også skal bestyres herfra, og som en ekstra kompliserende faktor dukker det hjælpemeg opp en 48 Volts krets også.

Her skal den styre deler av opphengningen (hos Audi skal en tilsvarende styre den elmotoriserte turboen).

Les mer om verdens mest luksuriøse SUV

Unikt
Peter Guest, som er sjef for produksjonen av Bentayga, forteller at hele dette ledningssystemet er så stivt at den leveres til linjen på en pall. Det kan stå av seg selv!

Og han legger til at hver eneste Bentayga er utstyr med såpass mange spesielle ønsker at ikke ett ledningsnett er likt det neste.

Car and Driver, som har sett litt nærmere på dette fenomenale innslaget, kan fortelle at det ble skrevet mer enn 100 millioner kodelinjer for den nye bilens mange computere.

Bilen har 90 forskjellige kontroll-moduler (kall dem gjerne computere) som alle kommuniserer med hverandre og deler alle informasjonene på tvers av alle systemene.

«Og det er syv forskjellige nettverk» forteller Stuart White til amerikanerne – han er modulsjefen for hele dette elektriske opplegget. «Og alle syv jobber med forskjellig hastighet og har hver sine primær-oppgaver. Men alle er integrert sammen. Vi har ikke en sensor for bare en funksjon – alle leverer informasjonene til forskjellige oppgaver».

Litt over 50 kg veier det hele – egentlig forbausende lite når man ser hvor stort det hele er.

Men for en som aldri har vært borti en kabelsamling på mer enn 10 kg – og den bilen var ikke SÅ gammel – blir det hele ganske mektig.

Da er det en fattig trøst å vite at hadde det ikke vært for det digitale multibus-systemet (som visstnok er standard på alle biler i dag og som altså sørger for at mange signaler kan sendes ned på samme linje), ville dette veid det firdobbelte – hvis det i det hele tatt hadde vært mulig å få til noe tilsvarende da.