Mini Cooper D Clubman

Oppsiktsvekkende design både utvendig og innvendig, hvor form går foran funksjon.

Publisert Sist oppdatert

Mini Cooper D Clubman

Innledning

Mini Cooper D Clubman, som i vår testutgave også har utstyrsbetegnelsen Pepper, ble lansert på Frankfurt-utstillingen sist høst. Med sin ekstra høyredør i halv bredde og todelt bakdør som har hull til baklyktene på hver side, stikker den seg ut som en designmessig rose i dagens bilflora. Legg så til at interiøret er enda mer spesielt, men her er ikke Clubman i noen særstilling, for hele førermiljøet er hentet uforandret fra Mini. Mest

iøyenfallende er det dominerende, midtplasserte speedometeret – som til tross for størrelsen ikke er lett å lese fordi blikket må flyttes ned og til høyre. Det er derfor nyttig at farten også kan leses digitalt på turtellerklokka rett foran deg.

Legg så til at det detaljrike førermiljøet med sine brytere og hendler gir et påkostet inntrykk i materialvalg og finish – men fy så rotete. Her har form gått foran funksjon, og jeg er litt forvirret når jeg kommer fra en "normal" bil og setter meg inn i Mini.

Sittestillingen i førersetet er upåklagelig, og bilens korte utvendige lengde har ikke gått på bekostning av benplassen foran. Det er i baksetet, og spesielt i bagasjerommet, det merkes at Clubman er henholdsvis 29 og 21 cm kortere enn Fabia og 207 SW.

Bagasjerommet svelger greit en middels stor koffert, men barnevognen har ikke en sjanse. Når voksne skal buksere seg inn i baksetet, får øvelsen fort komikkens skjær over seg, selv om bilens høyre side er utstyrt med en halv dør ekstra nettopp for å lette adkomsten til baksetet.

Motoren er akkurat den samme som i Peugeot 207 SW, utviklet i fellesskap mellom Ford, PSA-gruppen og BMW – en kvikk og trekkvillig commonrail- konstruksjon som er mindre bråkete enn Skodas pumpedysemotor.

Med sin lavere vekt og automatiske start/stopp-funksjon har Clubman på papiret lavere forbruk enn 207, men dette makter den ikke å vise i praksis. Tvert imot drakk vår Mini mer enn Peugeot i testen.

Da vi sist kjørte Mini i test, i Bil 8/9 i fjor, pekte vi på at bilen oppnådde en av de korteste bremselengdene i våre tester noen sinne. Pussig derfor at vi denne gang opplever det stikk motsatte. 32 meter fra 80 km/t er absolutt ikke bra, men samtidig gir det et godt bilde på hvor stor forskjell det kan være i bremselengde mellom sommerdekk og piggfrie vinterdekk.

Med sitt sportslige understell og sin kontante, presise styring er Clubman en opplevelse å kjøre. For par og enslige som sjelden har behov for mye bagasjeplass er dette en juvel, men som den eneste av de tre konkurrentene er den ikke i nærheten av å kunne kalle seg familiebil. Til det er både bakseteplassen og bagasjerommet altfor beskjedent.

I standardutgave har ikke bilen klimaanlegg, men dette er inkludert i Pepper-pakken som koster 14.000 kroner, og som ellers inneholder blant annet kjørecomputer, tåkelys og høydejusterbart passasjersete foran.

FØRERMILJØ - 8 poeng
10 i design, 5 i funksjon. Detaljrikt, dristig og rotete.

PLASS I KUPÉ - 4 poeng
Smalt, trangt. Komi-øvelse å entre baksetet, selv med halv sidedør ekstra.

BAGASJEPLASS - 2 poeng
Barnevogn? Bare som to-seter. Stor koffert? Glem den også.

KOMFORT - 5 poeng
Mer sportslig. Trikkeskinner er ikke Minis beste venn.

PÅ VEIEN - 9 poeng
Meget fin kjøreopplevelse, kontant styring.

MOTORYTELSE - 8 poeng
Nok kraft og moment til vanlig kjøring.

FORBRUK - 8 poeng
Meget gunstig på papiret, makter ikke å vise det i praksis.

SIKKERHET - 9 poeng
Fem NCAP-stjerner for vanlig Mini, neppe mindre her.

PRIS - 5 poeng
Desidert høyest pris, både i basisog testversjon.

UTSTYR - 7 poeng
Har start/stopp-funksjon. Klimaanlegg er ekstra. Har ikke lyktespylere.
SUM - 65 poeng

Merk: Poengene gjelder kun for denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Peugeot 207 SW
- Skoda Fabia
- Konklusjon- Tekniske data

Powered by Labrador CMS