Strømlinjer på museum

Det er ikke SÅ lenge siden bilannonsene også fortalte om bilens strømlinjer. En Cd-verdi på 0,28 skrøt Citroën av da deres XM var ny.

Det tok ikke lang tid før Opel svarte med 0,26 for sin Calibra. Men ikke bare det, Opel klarte også å smugle inn frontareal-verdien i salgsmateriellet sitt: strømlinjekoeffisient multiplisert med frontarealet sier jo enda mer.

For Calibraen ble den verdien 0,502 kvadratmeter. Meget lavt!

Tulletall
Poenget mitt var at markedsfolk var ikke engstelige for å bringe inn salgsargumenter som kunne virke lettere vitenskapelige for 30-40 år siden. En helt annen sak er at informasjonene var jo egentlig ikke verdt noe.

En bil kan være så strømlinjet som helst, Boble, Saab 93, Bristol 404, men det hjelper jo ikke noe hvis den samtidig oppfører seg som en flyvinge, og jo fortere det går, jo mer intenst jobber den for å få hele bilen til å lette.

Da de målte modellen av en Tatra 77 noen år før krigen, leste man av sensasjonelle 0,212 – men ingen kunne se i vindtunnelen at her hadde du virkelig en potensiell katastrofe på hjul. Jeg har aldri kjørt den, men lillebroren Tatraplan satte virkelig aerodynamisk overstyring på agendaen.

Den ble så lett bak i 100 km/t at et lite vindkast ville snudde kjøreretningen umiddelbart.

Strømlinjer
Alt dette dukker opp i hodet mitt i forbindelse med at Zeppelinmuseet i Friedrichshaven har laget en utstilling om strømlinjer.

Disse luftskipfolkene drev med strømlinjer og aerodynamikk fra tidenes morgen, her ble noen av verdens største og beste vindtunneler bygd, og hit kom folk fra hele verden for å forske.

Det var ikke bare luftskip som ble plassert i disse tunnelene nei, motorsykler, biler, tog, til og med båter ble utviklet her – og dette gir utstillingen et glimrende speilbilde av – selv om hovedvekten legges på firehjulinger.

Hummer og kanari
Så du får førkrigs tyske racerbiler, du får strømlinje-eksperimentene til Kamm og Jaray, du får spesialkarosserier og rekordkjøretøy.

Du får til og med en egen avdeling som viser den gang strømlinjer var en del av dagliglivet vårt. Den gang radioer eller hårtørkere eller keramikk så ut som en krysning mellom Chrysler Building og Empire State Express fra 1941. Da bestemoren din hadde en brødrister som så ut som den gjorde 160 km/t.

Museet er ikke snauere enn at når de først lager en slik utstilling (den blir stående til midten av april) sørger de også for en god dokumentasjon. Her er det ikke snakk om en puslete liten katalog nei, her er det en 230 siders bok med spesialartikler av forskjellige fagfolk og mengder av nye informasjoner.

Verd et besøk, hvis du er på de kanter.