Porsches råeste SUV

Den er jo en slags dinosaur der den står. Porsche Cayenne Turbo S, 2.235 kilo tung, med en 4,8-liters turbomatet V8-motor som pusher 570 hestekrefter og 800 Newtonmeter. Det er ikke akkurat downsizing.

Se på Volvo XC90. Selv den største motorutgaven, med sine 400 hester, er en 2-liters firer. BMW X5 får stadig mindre motorer (selv om også størstemann der i gården har åtter), og den generelle trenden i dagens bilbransje er jo nettopp å gå ned på motorstørrelse.

«Huff», må noen i Porsche ha tenkt. Slikt går jo ikke an. Nei, skal det være toppmodell, skal det være toppmotorisering.

De fleste Cayenne Turbo S i Norge kommer nok til å ligge rundt tregrensa. Ikke geologisk, men finansielt. Tre-millioners-grensa … Men tar du først med deg denne på fjellet, blir du kongen av Geilo.

Monsterdoning
For dette er absolutt toppmodellen i Cayenne-utvalget. Med en startpris på 2.667.000 kroner er den selvsagt kun for de ytterst få privilegerte. Og litt utstyr «må» man jo ha i tillegg.

Men for et monster av en doning. Ikke er den pen, og heller ikke særlig tøff å se på utvendig. Merkelige proporsjoner, særlig foran, gjør Cayenne litt vanskelig å plassere. Men du er aldri i tvil om hva det er som kommer rullende.

Samtidig er den på langt nær så prangende som BMW X5M og ikke minst X6M. Sammenlignet med sistnevnte blir Cayenne nesten anonym. Det er ikke så veldig mye som skiller en Turbo S fra en «standard» Cayenne.

Men de som faktisk kjøper denne, de koser seg bak et elegant ratt, omkranset av et interiør som bare Porsche kan lage. Knappene er som skutt ut av ei hagle – de er overalt, og i hopetall. Men det er likevel en viss logikk bak det. «Hver funksjon, sin knapp». Slik kunne Lars Sponheim omformulert sitt klassiske hønesitat om han hadde befunnet seg bak rattet på en Cayenne.

Men knapper, høner og ratt er lite interessant. For i turtelleren står det tydelig hva slags doning dette er. «Turbo S».

Latterlig rask
En kjapp vridning på nøkkelen (startknapp er vel den eneste knappen som faktisk «mangler» i en Porsche disse dager …), og de åtte sylindrene våkner med et bjeff. Noen raske trykk på gasspedalen belønnes med hurtige rasp i de fire eksosrørene, og hele bilen vrir seg i håp om at den skal få flytte på seg snart. Det er jo det den er bygd for.

Og flytter seg gjør den absolutt. 0-100 på 4,1 sekunder er latterlig raskt i en sånn bil. Men akselerasjonstallene forteller ikke hele historien. Turbomatingen gjør at V8-eren virker litt sen med å komme i gang. På isete og glatt underlag skulle det være enkelt å få bilen ut i en behagelig dans, men jeg slet med å få flyten.

Men som landeveislokomotiv er det vanskelig å slå Cayenne Turbo S. Det justerbare understellet har faktisk en merkbar forskjell mellom Comfort og Sport Plus, men til all mulig daglig bruk virker Sport Plus litt overflødig. Comfort-modusen svelger alt uansett, og ute på veien er ikke turboforsinkelsen like merkbar.

Den tradisjonelle automatkassa (ikke noe dobbeltclutch i Cayenne) er kjapp nok, og det skal ikke mange tidelene til før tanken om en forbikjøring har blitt en realitet. Turbo S er naturligvis litt stiv av natur, men gode stoler og en god sittestilling veier enkelt opp for det. Er det ren komfort man er på jakt etter er kanskje ikke Cayenne Turbo S riktig valg uansett.

Nei, Cayenne Turbo S forblir et landeveisvåpen for de færreste, men er man på jakt etter det største og grommeste på fire hjul i Norge, kommer man ikke utenom denne.

Liker:
Eksepsjonell ytelse, unikt interiør og landeveisegenskapene

Liker ikke:
Turboforsinkelse og en vanvittig prislapp

Vurdering:
4,5 av 5