En 2 CV for norsk kunsthistorie

At Bil er Kultur er vi alle enige om. Bare at denne bilen er kulturere enn de fleste.

Her skal du få en historie som var ukjent inntil Vegmuseet overtok noe de fleste vil kalle et vrak, men som nå er blitt den tetteste symbiosen vi kjenner mellom norsk bil og norsk kunst.

Utgangspunktet er Michael Haffner Knagenhjelm, storgård-barn fra Kaupanger. Familien hadde nære bånd til Rumohr-familien – fra en annen storgård i nærheten. Så nære bånd at Rumohr, Knut, ble «Kalles», altså Michaels, gudfar.

Ut i verden

Kalle tok tunge økonomiske studier i Wales og England, og ble selvfølgelig hippie og anti-Apartheid og selvfølgelig også skikkelig anti-forbrukersamfunn. Så til de grader at det naturligvis ble en gammel 2CV på ham.

Han hadde den ofte med hjem til de dype Vestlandsfjordene på ferie, men bilen ble aldri omregistrert.

Og selvfølgelig besøkte han sin gudfar, som var en kjent maler og, skriver Wiki, «en av nestorene innen norsk grafisk kunst».

Hva som hadde gått forut for det som skjedde nå, sier historien ikke noe om, men Kalle antydet at som gudfar hadde Rumohr kommet til kort – nå var kanskje tiden inne til at han kunne ta et tak?

Brukt som lerret

Citroënen var selvfølgelig et egnet lerret en lun sommernatt ved Kaupanger. Rumohr – «en av få kunstnerspirer som startet på kunstakademiet uten å ha tatt i en pensel» forteller Fine Art som har hans verker i stallen – grep åpenbart ikke bare en, men flere, pensler.

I hvert fall ble det et 3D maleri av det, signert i 1969.

Etter det har bilen stått på låven, lett herpa, inntil noen spurte, og Vegmuseet heldigvis sa ja.

Ikke bare sa de ja, jommen fant de noen ekstra kroner på budsjettet og skaffet seg enda en ekte Rumohr – denne gang i glass&ramme.

Og tok klenodiet med seg til Oslo Motor Show for at enda flere kan måpe beundrende over enda et kapittel i den fascinerende, men veldig magre, norske bil- og bildekunst-historien.

«Dans son jus»

Jeg har ikke fått noen av de involverte til å love at bilen ikke skal restaureres og/eller settes i stand, men det er lov å ønske.

Franskmennene – og ikke bare er denne bilen fransk, Kalle kjøpte den også i Frankrike – har et praktfullt uttrykk om gamle biler i sliten originalstand. «Dans son jus» – i sin egen saft. Oppbevart av og i sin egen natur.

La oss håpe det beste, men imens tror jeg også Fine Art kan fortelle at dette er mer bunadssølv enn tvilsomme hippie-innslag.

– Allerede da var han en nyskapende kolorist, skriver de om hans debut på Høstutstillingen i 1939.

– Inspirasjonen fant han både i den norske stiliserte folkekunsten, som rosemaling og gammel billedvev, og i den spontane naturopplevelsen hjemme på Vestlandet.

Hva kan vel være mer spontant enn en 2CV på gårdsplassen en sommernatt?

PS! For ordens skyld. 2CV-klubben, som du finner på Oslo Motor Show med en komplett bil og det geniale chassiset som mange med fordel kunne ha lært masse av (Ferdinand Porsche for eksempel, men det er en annen historie) er koblet på denne Rumohr-bilen. De skal sjekke historikken og finner kanskje ut mer om det mystiske registreringsskiltet den er utstyrt med.