-
Avdelingsmedarbeider
NDS Group AS
-
Customer success – kundekonsulent
DRIVE MOBILITY AS
-
Bilselger
Kverneland Bil AS
-
Driftsleder Bilskade
Birger N. Haug AS avd Oslo
-
Mekaniker
Herøy Bil & Maskin AS
-
Skadetakserer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Teamleder
Birger N. Haug AS avd Oslo
-
Nyhetsredaktør/frontsjef og nyhetsreporter
Bilforlaget AS
-
Tekniker/Mekaniker
Møller Bil Skadesenter Romerike
-
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter Romerike
-
Bilmekaniker
Nes Bilelektro AS
-
Inne Tekniker
NDS Group AS
-
Tekniker
Toyota Sør AS
-
Bilmekaniker
Toyota Romerike AS
-
Kunderådgiver
Toyota Romerike AS
-
Kundevert
Toyota Østfold AS
-
Kunderådgiver
Toyota Asker og Bærum AS
-
Personbilmekaniker
Bertel O. Steen Lørenskog, avd. Hvam
-
Bilpleier
Toyota Hønefoss AS
-
Biloppretter Autolakk AS
MPS Bilskade AS
Magna ser fremover
Mila e.v. het årets eksperimentbil fra østerrikske Magna Steyr. Et rullende laboratorium bygget for å ta imot el-drift fremskritt etter hvert som de dukker opp.
For to år siden viste Magna Steyr - med røtter tilbake til den tidligste bilbarndom, men i dag kanadisk eid, med samlebånd der de bygger biler for andre, men også med en spenstig forskningsavdeling – en bil de kalte Mila e.v.
Dette med Mila begynner å gå igjen, for to år siden møtte vi Mila Future, som ganske enkelt var forslag til et cabrio-ståltak på moderne CC-biler. I fjor var det Mila Alpin, en underlig lite pod på fire hjul som nok var beregnet på nedsnødde fjellsider.
Da var fremdriftsaggregatet ikke så veldig oppsiktsvekkende, enten en liten 999 ccm motor eller noe naturgass hybdrid-aktig, så husets sjefdesigner, Andreas Wolfsgruber, hadde anstrengt seg for å lage noe som virkelig var annerledes.
Fornuftig
I år fantes det virkelig annerledes under skallet, så da behøvde han ikke gjøre annet enn en forholdsvis fornuftig Golf-klassebil som så litt annerledes ut, men ikke så annerledes at det tippet.
Hele poenget, ble vi forklart, var å presentere en oppskrift som var såpass likefrem at den kunne ta imot omtrent hvilken elektrisk drivlinje som man ønsket. Her representerer el-driften både utgangspunktet og målet var den lett filosofiske oppskriften vi ble presentert for her.
Vi ønsker å demonstrere at vi forstår oss på komplette kjøretøy-systemer, at vi har store kunnskaper om system-integrasjon i moderne biler og ikke er begrenset til å være spesialister på enkelte avgrensede områder.
Produksjonsklar
Denne bilen skulle derfor være klar til produksjon med en gang man kom opp med en brukbar drivlinje. Vekt, styrke, NVH (støy, vibrasjoner o.l) og sikkerhet var allerede testet ut og sertifisert – i den grad det kan sertifiseres før det hele er på plass.
I Magna Steyr-utgaven, som er konstruert for å bli bygget på en av deres Flex Plant linjer, hadde den en 67-hesters motor som ble forsynt av li-ione batterier. De kunne lades opp på 2 ½ time og deretter gi 150 km rekkevidde.
I tillegg er det en hyggelig liten vannkjølt V2-motor på 810 ccm og 34 hk som også kan mate batteriene. Ved hastigheter over 70 km/t slår parallelldriften inn – da blir bensinmotoren koblet direkte til drivhjulene foran.
Vi snakker om en firedørs femseter på 2,5 meters akselavastand og med en lengde på rett under 4 meter. Vekten er på litt under 1300 kg, og hos Magna Steyr kunne vi studere bilens komplette verdikjede. Hadde vi ikke visst bedre, hadde vi sagt at der så vi den første produksjonsmodellen i BMWs kommende e-serie.