Hondas Tokyo-reprise

Kanskje jeg skal nevne det viktigste fra Honda-standen i Genève først: CR-V har ikke bare fått en facelift. Den har også – endelig – fått en diesel med automat. Så er vi ferdige med det som virkelig betyr noe.

LES OGSÅ: Hybrid og El fra Honda

Det vil si, CR-Z kan også bli viktig. En ny hybrid med et ganske tøft utseende, mer kompakt enn Insight og absolutt sportslige ambisjoner – noe også 6-trinns manuell kasse understreker.

Men om 124 hester fra 1,5 liter er nok til å leke flærr samtidig som man leker grønn, er kanskje tvilsomt, men Honda har jo den type hybrid-konstruksjon der elmotoren, 14 hester er den på her, kan bli et supplement til resten.

Lovende er det også at her har Honda innført et 3-modus opplegg der man kan velge mellom forskjellig oppførsel. Dette går på gass-respons, styring, demping selvfølgelig, en rekke av de parameterne som avgjør kjørefølelsen.

Egentlig er denne bilen verd en egen bok, etter at Norio Tomobe ble sjefingeniør for dette prosjektet i 2004.

To ganger holdt prosjektet på å bli drept på grunn av motstand fra Honda i USA. ”Men”, forteller Tomobe til Automotive News, ”Takanuba Ito, i dag president for Honda Motor men den gang sjef for Forskning og utvikling, sa hele tiden ’glem USA, fortsett med bilen’”.

Så nå er den her, den begynte å selge i Japan i februar og de første kommer til Europa i mai. Et sted mellom 15 og 25.000 av disse skal kunne selges i Europa hvert år.

Og så var det kanskje mulig å komme til saken? Ikke det at det satt en ung dame på Hondas utgave av en mini-Segway, U3-X heter den, og viste hvor kompakt personlig transport kunne bygges.

Ei heller det at vi hadde 3R-C på scenen. En meget avansert rullestol for en person. Kjapp, fleksibel og meget fashion-preget transport i fremtidens storbyer. Elektrisk, selvfølgelig, Nullutslippende.

Og så er det: Fanfare, Fyrverkeri, Teppet til side: Her Kjem Even.

Gamle Even, eller N360 som den het den gang, og EV-N som er det helt korrekte navnet nå.

Jeg har ikke spurt hvor gammel hun er, men jeg kan garantere at Kanna Sumiyoshi var ikke i nærheten av å bli født da Honda dukket opp med sin N360 på Tokyo-utstillingen i slutten av 1966.

Men hun fortalte at hun oppdaget bilen i Hondas eget museum og var ikke i tvil om hvilke linjer og ideer hun skulle jobbe med da hun ble bedt om å se på en elektrisk by-bil.

Flat front, runde, høye, hovedlys, kort panser, nesten loddrette A-stolper og boks-fasong hele veien rundt.

Og et utrolig funky interiør, som jeg skal vedde på at Mini-designerne skulle ønske de hadde kommet på. Ingen planer om produksjon av denne, men mange, både i Tokyo og Genève, skulle nok ønske de kunne bli sett i en slik.

Det er en annen ting som er spennende med denne bilen. De av oss som trodde at Hondas fremtid besto enten av hybrid eller brenselceller, får nå klart bevis på at de også tenker rent elektrisk.

Så elektrisk at Kanna Sumiyoshi sa at hun tenkte masse på vaskemaskinen og kjøleskapet hjemme da hun forsøkte å gjøre også denne til en lite aggressiv elektrisk husholdningsmaskin.

For å få deg helt frem til målet, har hun forresten hektet på en av de små U3-X’ene på innsiden av døren.