I Infinitis lekegrind
I fjor viste Infiniti sin Prototype 9 på Pebble Beach. Da er det logisk at vi får nummer 10 i år. Men bortsett fra at den er elektrisk og morsom forteller de ingen ting.
Prototype 9 var en skikkelig flip. Veldig åpen, ikke bare for fører og passasjer men også for alle de fire hjulene – og med et tydelig retro-preg.
Dagens er annerledes. Her er det ikke snak om minimalistisk karosseri for eksempel, det er så maximalistisk som det kan gå an – men samtidig har de krympet antall sitteplasser til én.
Ego-bil av dimensjoner.
Men fremdeles kan man vel snakke om litt retro – de flytende, bølgende linjene har jo helt klare referanser til femtitallets speedstere.
Tenk Jaguar C og D, og se på nakkestøtten og antydningen til finne bak, kombinert med minimal vindavviser foran føreren. Rett ut av gamle filmer fra Le Mans.
Det er åpenbart at designerne her har jobbet med elementer som Infiniti ønsker å fremheve for å fortelle hva man kan vente på fremtidige produksjonsmodeller.
Den tydelige linjen som kan trekkes fra luftinntakene foran forhjulene til de foran bakhjulene er ikke kommet av seg selv.
De negative flatene
Og fronten med de slanke lysene under logoen som fremheves av de negative flatene – karosseriet som plutselig trekkes bakover, under bilen – er også noe jeg vil tro vi skal få se i bearbeidet utgave på fremtidige biler fra Infiniti.
Det følger noen løse vendinger med presentasjonen av denne bilen. For eksempel at plattformen er stiv, moduloppbygget og har en fleksibel lay out – med andre ord at vi her har grunnlaget for fremtidige produksjonsbiler.
Det er vel ikke urimelig å regne med et flatt-gulv chassis som kan brukes med alt, fra SUV-er til sportsbiler, oppå.
Det legges også til at denne bruker konsernets Direct Adaptive Steering system og – selvfølgelig – at den er elektrisk.
Det er lenge siden Infiniti har sagt at i 2021 skal alle deres biler være elektrifisert på en eller annen måte.
Men jeg tviler på at noen av deres biler kommer til å være rene ensetere.
