Farvel til Honda

Egentlig sto det mellom Den klassiske G-Shock serien til Casio, for der er det noen juveler som i sin tid ble designet av Pininfarina, og denne Seikoen.

Nå hadde Seikoen noen ganske originale innslag, som fem daglige alarm-muligheter og det at den automatisk slo på belysningen når du vred håndleddet 45 gradere for å se hvor mye klokka egentlig var.

Dessuten var vel disse klokkene noe av det maksimale hva soliditet angikk – de het ikke G-Shock for ingenting.

Valget falt allikevel på en Sportura. Ikke minst fordi dette vel er det nærmeste vi kommer hybrid-drift i klokke-verdenen.

Urets fulle navn er Seiko Sportura Ultimate Kinetic Chronograph, men selv dette navnet forteller ikke den spennende historien i det hele tatt. Det eneste som antydes her, er at den drives av bevegelse, kinetisk, med andre ord er den såkalt selvopptrekkende.

Men der de vanlige automatene bare trekker opp en fjær som gir deg noen timers, eller noen døgns, driftreserve, tar Seikoen oppgaven meget mer alvorlig. Her sørger armens bevegelser for å drive en slags generator, som lader batteriet som i fulladet stand har strøm nok til fem måneder.

Seiko har holdt på med innovasjoner lenge. De bygde sine første ur i 1924, og i 1969 kom det de sier var verdens første kvarts-kronograf.

Men det er de gamle mekaniske klokkene som er sterkest etterspurt av samlere – noen av de gamle seriene bygges nå i nye utgaver.

Seiko er også en av disse produsentene som lager alt selv. Og når de sier alt, er det åpenbart det de mener. Til og med oljen som brukes for å smøre urverket, og det selvlysende belegget på visere og skive, produseres av Seiko.

Seiko har vært en ivrig sponsor av idrettsstevner, og var for eksempel den offisielle tidtagerklokka på Lillehammer, under OL.

Du finner dem også som offisiell tidtaker på Gran Turismo-spillet som Sony leverer, og det var de som knyttet seg opp mot det lite vellykkede Honda Formel 1 teamet.

Men det som var litt spesielt med dem der, var at så lenge bilene kjørte rundt med tobakksreklame, nektet Seiko å ha navnet sitt på bilene, selv om de var en formidabel bidragsyter.

Men de sørget heldigvis for å bygge spesielle klokker for å sementere forbindelsen mellom Jason Button, Honda og dem.

De kom med en rekke forskjellige utgaver, den mest fancy hadde urskiven delt opp i fire forskjellige sirkler som hver fortalte deg forskjellige ting, en av dem var sågar en vanlig klokke med lang- og kort-viser. Den var nesten umulig å lese, men var til gjengjeld den dyreste.

Men det fantes en rekke andre i Honda Sportura-serien, og alle er spennende, og ganske kostbare samleobjekter i dag. Det er utrolig hva som skjer med prisen når objektet for oppmerksomheten forsvinner.

Det er forresten også en annen liten bilparallell for Seiko. Akkurat som BMW og Aston Martin har slåss om å få lov til å betale for product placement i James Bond filmene, har også Seiko vært med på disse auksjonene. Du fant den på armen til Sean Connery i Never say Never Again og fire ganger på armen til Roger Moore.