-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger Varebil
-
Bilia Norge AS:
Biloppretter, Risløkka
-
Bilia Norge AS:
Billakkerer, Risløkka
-
Bilia Norge AS:
Biloppretter, Røyken
-
Vågsbygd bilverksted AS:
Biltekniker/mekaniker
-
Bilia Norge AS:
Mastertekniker, BMW Skøyen
-
Bilia Norge AS:
Servicemarkedssjef, Volvo Follo
-
Odda Bilsenter AS:
Teknisk leder
-
Odda Bilsenter AS:
Bilmekaniker
-
XPeng Motors Norway AS:
Area Manager
-
Statens vegvesen:
Utekontrollør Jessheim
-
Werksta Bergen:
Bilskadetakserer
-
Jæger Automobil AS:
Bilskadetakserer
-
Toyota Bilia AS:
Key Account Manager
-
Quipd AS:
Teknikere
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Håndverk fra Mercedes-land
Hvis du vil kjøpe en Maybach fra Mercedes, blir du mottatt i et Center of Excellence i Sindelfingen. Der blir du gjort oppmerksom på at det finnes et armbåndsur som heter Maybach Tourbillon.
Og dermed er jeg i gang. For jeg har bekjente som av og til kommer hjem fra en tur til et eller annet utland, og med seg hjem har de ofte en greie på et par kilo med 78 mm diameter og en tykkelse på 4 cm, som de diskret har festet på nedre del av venstre arm.
”Få se sier jeg” og følger opp med enten ”og så har den ikke en tourbillon en gang” – eller dersom det kan se ut som den faktisk er utstyrt med slik: ”hva … er det ikke engang en to-akset tourbillon”.
De stolte armbåndsur-eierne, som aldri har betalt mindre enn et sekssifret kronebeløp for den mansjettetende innretningen sin, som visstnok til og med kan vise hvor mye klokka er, blir som regel besatt av en merkelig tendens til å forsøke å forklare hvorfor den ikke har det, og de fleste ender ganske forvirret – svært få av mine såkalte klokkekjennere vet hva en tourbillon er.
Ikke jeg heller, bortsett fra at det ante meg at det var noe som kostet enda mer. Men etter å ha lest meg opp, i forbindelse med årets julekalender, kan jeg bekrefte at en tourbillon er noe man igjen kan finne i ekstremt fornemme og dyre klokker.
Ikke noe sted har jeg sett det påstått at den nødvendigvis får klokka til å gå mer nøyaktig enn enkelte av dagens elektroniske innretninger. Og med tiden tilgjengelig på enhver mobiltelefon, er det vel ikke klokkeslettet som er viktig, men hvordan og hvor og av hva det produseres.
Jo mer flashy, jo bedre.
Men i sin omfattende bok ”The Tourbillon” forteller Richard Meis om hvordan urmakere regnet med at tyngdekraften ville ha innflytelse på urets gang. Det gjaldt særlig ur man bar på seg, for de forandret jo stilling hele tiden.
Den 3. Nivose i år 9 (det er som du skal se korrekt å bruke Napoleons kalender her – men oversatt betyr det 23. desember 1800), søkte Abraham-Louis Breguet patent på en tourbillon.
Enkelt sagt er dette en slags ”bur” hvor gangen er opphengt inne i klokka slik at den kan rotere rundt sin egen akse.
Men mekanismen er komplisert. Når uret går, vil gangen gi tourbillonen en mekanisk impuls for hvert tikk (som i tikk takk) og medføre at den i løpet av et minutt har dreid 360 grader.
Inne i ”buret” er den vitale delen av urverket, gangpartiet, montert. Formålet er at den rotasjonen tourbillon-buret utfører i løpet av et minutt, skal utligne eventuelle posisjonsfeil i gangpartiet.
Etterhånden er det konstruert både to- og tre-aksede tourbillons, men originalen var en-akset, og den første tourbillonen produserte Breguet til en av de 100 kg tunge klokkene (ikke akkurat armbåndsur) som ble montert i en av Napoelon reisevogner.
I boken sin påstår Meis at dette er så komplisert at siden Breguets tid, er det i høyden 250 klokkemakere som har vært i stand til å utføre slike kunstverk, og han gir oss navnet på 120 av dem.
Et av de navnene er ikke Wilhelm Rieber. Han tilhører den nye generasjonen klokkemakere, for hvem en tourbillon ikke er noe annet enn rundt 1000 timer intenst håndarbeid.
Han bygde sin første klokke i 1988 – et lommeur. Ikke lenge etterpå forsøkte han seg på et armbåndsur med en tourbillon.
Han valgte imidlertid et forbedringsforslag fra 1920-årene, der tourbillonen ble lagret ”svevende” – la oss nøye oss med å si at det er enda mer komplisert. 68 håndlagde, bitte små deler som på 1000-dels millimeteren skulle festes sammen til en stabil konstruksjon.
Så skjedde det som måtte skje da. Rieber holder til i Schwaben, Mercedes også. Rieber møtte Thomas Schumacher som var blitt PR-ansvarlig for det nettopp-blåst-liv-i eksklusivmerket Maybach.
Etter å være introdusert for den nye Maybach-sjefen, Leon Hustinx, kom Rieber med et forslag til Maybach-skive til tourbillonen sin – og dermed var det lagt til nok et produktnummer i listen over eksklusive Maybach accessoirer.
Jeg har ikke sjekket hvordan det går med salget. Da jeg så etter for halvannet år siden, var det bare nummer 1 av til sammen 12 som var levert. Og man kan jo ikke akkurat si at Maybach er ti-årets største salgssuksess.
Men armbåndsuret til Rieber vil nok bli stående i moderne urhistorie, med sin store gullskive, der en liten klokke befinner seg på den nordlige halvkulen og et like stort hull i skiven dominerer den sydlige.
Inne i hullet kan du se hans tourbillon gjøre den mest fantastiske dans – det virker helt utrolig at den også kan trekke visere rundt.
Akkurat som bilen er ikke denne heller spesielt billig, 120.000 Euro.
Men Rieber byr på billigere fornøyelser også. Han driver Philipp-Matthäus-Hahn museet rett utenfor bildesignskolebyen Pforzheim. Kort vei fra Mercedesbyen Stuttgart. Et spennende museum med en glimrende samling tidsmålere og tidsgivere. Også kalt klokker.
Og for 250 euro kan du få et endags Tourbillon-kurs av mester Wilhelm Rieber himself i hans eget atelier. De som virkelig kan tourbillon, antyder imidlertid at en dags innføring er omtrent som å gjøre en doktorgrad på en uke.