Marokko som bilprodusent

Dagens Neo er en ganske enkel bil. Røff, som en krysning mellom Jimny og Niva. 3- eller 4-sylindret med henholdsvis 82 og 115 hk.

Motorene kjøpes fra den lokale Stellantis-fabrikken.

Den har 256 cm akselavstand og måler 390 x 172 x 166 cm med en vekt litt over 1100 kg. Karosseriet er et lokalt bygget glassfiberskall.

Den ser ut som et typisk arbeidshest, og på Wiki leser jeg at chassiset er basert på en Willys-konstruksjon fra 2. verdenskrig.

Vanskelig å tro.

Men da er det hyggeligere å tro på nye ambisjoner som ble avslørt i et intervju med Bloomberg nylig.

Mer i vente

Der fortelles det at de er på vei opp til 3000 biler i året, er i samtaler med den Afrikanske utviklingsbanken om investeringer og planlegger sin egen elbil når de har nådd en produksjon på 15.000 forbrenningsbiler per år.

De har allerede sikret seg finansiering fra lokale banker for å kunne bygge en 5 millioner dollars fabrikk nær hovedstaden Rabat. Også kong Mohammed VI står bak og applauderer – han var til stede da den første bilen rullet ut av fabrikken tidligere i år.

At det er et visst behov for biler der, er det liten tvil om. Landet har litt i underkant av 40 millioner innbyggere, har litt over 4 millioner biler på veiene og selger for tiden et sted mellom 150. og 200.000 biler per år.

Målet er nå en egen-konstruert elbil, der de får med 15 lokale marokkanske underleverandører slik at lokalt innhold blir på minst 65 prosent. Dacias elektriske modeller er helt klart benchmarks her.