Utvendig mangler Polo fortsatt 9 cm før den har Golf IIs lengde, men den har for lengst passert den i høyden. Volkswagens nye småbil er nemlig 5 cm høyere enn Golfen, noe som er nøkkelen til den gode plassutnyttelsen.
Både Punto og Corsa blir slått av Polo når det gjelder innvendig plass, og det er spesielt i baksetet dette kommer til uttrykk, og da i form av god benplass og god takhøyde. 1,5 cm større avstand mellom sittepute og tak, og 2 cm større avstand mellom for- og bakseterygg med en 175 cm lang sjåfør ved rattet er merkbart. Bagasjeromvolumet er økt med 25 liter i forhold til forgjengeren og rommer 10 liter mer enn Golf I, men er 66 liter mindre enn i Golf II.
Den nye Poloen føles rommelig, men førerplassen kunne med fordel fått litt mer plass. Akkurat som i Corsa, sitter du skjevt også i Polo. Dette skyldes at avstanden til venstrefotens fothviler er mindre enn avstanden til gasspedalen. Bortsett fra dette er førerplassen eksemplarisk. Designen er ryddig og gir et robust preg. Førersetet i de bilene vi hadde til rådighet under prøvekjøringen var utstyrt med høyderegulering, og alle Polo har fireveis regulering av rattet.
Utstyrsnivået blir generelt høyt, og fem hodestøtter, fem trepunktsbelter, sidekollisjonsputer foran, ISOFix barnsetefester, mulighet for utkobling av høyre kollisjonspute og oppvarmede forseter er standard i alle modeller. Dessuten har du en ekstrautstyrsliste med blant annet aluminiumsfelger, automatisk klimaanlegg, xenon hovedlys, original radio/CD-spiller, navigasjonssystem, integrerte barneseter og skinninteriør, og for noen modeller er også stabilitetskontroll tilgjengelig. Du kan velge mellom fire utstyrsnivåer, Base, Trendline, Comfortline og Highline.
Annonse
Tresylindret 1,2-liter Polo har et omfattende motorprogram. De to tresylindrede bensinmotorene med 1,2-liter sylindervolum og 55 og 65 hk kjørte jeg for første gang under lanseringen på Sardinia. Begge motorene kjennetegnes av en forholdsvis flat effektutvikling. 55-hesteren har en forholdsvis høy dreiemomentkurve fra 1700 til 3000 o/min, i dette området øker momentet fra ca 95 til 106 Nm. Etter 3000 dabber kurven raskt av. 65-hesteren har en høyere og gunstigere dreiemomentkurve.
Begge de to 1,2-literne har veldig fin gassrespons ved lave hastigheter og fungerte perfekt ved bykjøring. På landeveien og litt høyere hastigheter blir både 55 og 65-hesteren sedate. 0 til 100 km/t på henholdsvis 17,5 og 14,9 sekunder understreker dette. Forbikjøringer må derfor planlegges godt, og når du møter motbakker skal du legge inn et lavere gear forholdsvis tidlig.
For norske forhold er nok 1,4-literen med 75 hk et bedre valg. Den har kvikkere akselerasjon og har også mer å rutte med i bakkene. 1.4 TDi-motoren er også et godt alternativ. Den er kvikkere enn 1,2-literne, men henger ikke helt med 1,4-literen med 75 hk i akselerasjonen. I bakkene viser derimot dieselmotoren sin styrke, og 195 Nm dreiemoment er effektivt i en såpass liten bil som Polo. Komforten lider derimot, TDi-motoren er ikke spesielt stillegående. For de som skal ha skikkelig skyv er nok 1.9 TDi riktig Polo. Den gir lavt forbruk, kvikk akselerasjon og et imponerende skyv i bakkene.
Ikke alle motorene vil være tilgjengelige fra første dag når Polo lanseres i begynnelsen av mars. Blant motorene du må vente på er en 1,4-liters bensinmotor med direkteinnsprøytning og 85 hk.
Kjent teknikk Polo har ellers ikke mye nytt å by på. Hjulopphengene er videreutviklet fra dagens Polo og det er lagt vekt på sikrere kjøreegenskaper og bedre komfort. Fjæring og demping ligger på den faste siden når det gjelder å takle små ujevnheter, og den karakteristiske Volkswagenduvingen over store ujevnheter er dempet. Polo føles derfor liten og hendig, og det føles som om den er lettere enn dagens modell. Noen lettvekter er den ikke. Med 55-hesters 1,2-liter veier Polo 1042 kg. Golf II med 1,6-liters motor veide 870 kg da den ble introdusert. Mesteparten av vekten ligger i sikkerhetsutstyr og sikkerhetskonstruksjoner.
Så lenge vi snakker om bensinmotorene er ikke motorstøy noe tema, 1,4-liters dieselmotoren er derimot svært så hørbar. Vindstøy er heller ikke noe problem, men hjulstøyen skal det bli spennende å evaluere på norske veier. Bilene vi kjørte på Sardinia var nemlig ikke spesielt støysvake med henblikk på romlestøy på grov asfalt.
Bortsett fra de fire lyktene er det lite ved Polo som vekker oppsikt. Dette er en tvers gjennom enkel og praktisk småbil, og den har en design som av en eller annen grunn gjør at de fleste nikker gjenkjennende.
