Volvo S80

Volvo har presentert en luksuslimousine, mer tettpakket med sikkerhetselektronikk enn de fleste. Heldigvis er den også stor på aktiv sikkerhet – den kjører glitrende.

Publisert
<br>Volvo S80<br>

Volvo S80

Først publisert i BIL 6 - 2006.

Da Volvo leverte ut sine nye S80 for prøvekjøring skjedde det under to store bannere: Skandinavisk luksus og Sikkerhet. Skandinavisk luksus har jeg like godt forhold til som Skandinavisk Design – jeg har ikke peiling på hva det betyr. Men den nye S80 er ikke overdrevent luksuriøs. Ikke noe pretensiøs intarzia i interøret, ingen unødvendige oppbevaringsbåser for sminke eller champagne, slikt som bare skrangler.

Pragmatisk funksjonell hadde vært bedre. Alt er der det skal være, men samtidig er det bygget inn en følelse i brytere og håndtak og betjeningsorganer som gjør at de formidler en følelse av at det er lagt arbeid og omtanke inn i utførelsen. Interiøret finnes i flere utgaver, selvfølgelig, hvordan det mest spartanske er, tror jeg kanskje ikke vi fikk se, men selv det burde være akseptabelt. Bilen er tross alt utviklet for å møte 5-serie, A6 og E-Klasse rett i strupen, og med en planlagt takt på 50.000 biler/år later det til at Volvo føler seg ganske sikre.

En av grunnene til at dette burde gå bra er at modellen er utstyrt med den smarte V8-motoren som første gang dukket opp i XC90 – en glimrende maskin som, for virkelig å pynte bløtkaka, er supplert med en flunkende ny rekkesekser på 3,2 liter og 235 hester. Silkemyk og igjen et eksempel på at det er ikke bare teorien som hevder at rekkeseksere er konger. Praksis viser det også (spesifikasjoner med minste bensinog minste dieselmotor finner du i faktaboksen).

En sekstrinns automat er et sømløst tillegg til en utrolig drivlinje. Med en styring som attpå til er gitt sportslige kvaliteter, og en opphengning som er merkbart stivet opp i lengderetning (eller er det det stivere chassiset som merkes?) blir dette en limousine som i aktivitetsavdelingen er fullt på høyde med 5-serien. Med andre ord: topp i klassen på dette området.

Bilen har vel flere drivlinje-valgmuligheter enn noen andre i segmentet, 4, 5, 6 eller 8 sylindere, diverse (det vil si: to) gearkasser, forhjuls- eller firehjulsdrift, og muligheter for et av de mest aktive (elektronisk bestyrte) chassiser i bransjen. Her trengs det kunnskapsrike salgskonsulenter. Samtidig må man få dem til å droppe det triste blikket når man spør etter stasjonsvognutgaven. Hvorfor Volvo har valgt bort 50 prosent av markedet med å nøye seg med firedørsutgaven er en gåte. Volvo er jo synonymt med Herregårdsvogn.

Det kan ikke være for å bevare hekkens renhet (eller hva de kaller det – linjene sies nå å være inspirert av svaberg som havet har slipt i millioner av år). For meg er hekken totalt mislykket, bakfra ser det ut som slappe skuldre. Da Peter Horbury, den gang designsjef, stolt lanserte Volvos nye formspråk kunne han ikke la være å disse sine forgjengere skikkelig: “Denne gang kastet vi esken og beholdt bilen, sa han muntert. Nå er den spøken dratt langt nok.

Men bortsett fra det: dette burde være et nytt og viktig våpen for å få plassert Volvo der de vil være: Å være verdens mest ettertraktede og suksessfulle premium merkevare blant biler.

Til tross for både tittel og artikkeltekst ellers, det er en ting jeg ikke har berørt i tilstrekkelige ordelag: Sikkerhetsutstyret. Det er omfattende og avansert, noe du kan lese mer om på neste side.

Kort om bilen:

Lengde: 485 cm. Bredde: 186 cm. Høyde: 149 cm. Akselavstand: 283,5 cm. Sporvidde f/b: 158,8/158,5 cm. Bagasjeromvolum: 480 liter. (VDA). Tankvolum: 70 liter.

Data gjelder med manuell gearkasse.

B5/200 hk

D5/163 hk

Sylindervolum:

2521 ccm

2400 ccm

kW(hk)/omdr.:

147(200)/4800

120(163)/4000

Nm/omdr.:

300/1500-4500

340/1750-2750

Egenvekt:

1540 kg

1590 kg

Aks. 0–100 km/t:

7,7 sek

9,5 sek

Toppfart:

235 km/t

210 km/t

Forbruk snitt:

0,92 l/mil

0,63 l/mil

CO2-utslipp:

219 g/km

167 g/km

Powered by Labrador CMS