Legenden gjenoppstår

Melkus kaller seg i dag en Gruppe, salg av BMW og Mini i Dresden-området står i sentrum, men de gjør andre morsomme ting også. Ikke bare morsomme forresten, men uvanlige også. Akkurat som det hele startet.

Øst-Tyskland, gamle DDR, var for eksempel ikke akkurat et sted for privatskoler. Men Heinz Melkus, bilsportbasill-infisert, startet nasjonens eneste private kjøreskole i 1952. Det fantes ikke mange biler å få kjøpt, men myndighetene hadde behov for sjåfører, så han levde.

Såpass godt at han kunne begynne å konstruere sine egne sports- og racerbiler. Ganske beskjedne riktignok, basert på to-takts Wartburgmekanikk, men hu hei som det låt.

Dessuten gikk skolen bra, i 1977 beskjeftiget kjøreskolen mer enn 20 medarbeidere, og han bygde et ganske solid verksted rundt bilvirksomheten, der han nå blant annet (sammen med sønnen Ulli) bygget RS 1000 – en lav måkevingebedøret sportsbil, i små serier.

LES: Melkus i rute

Og nå nærmer vi oss. Selskapet ble en av de første BMW-forhandlerne i gamle DDR etter at muren falt, og denne virksomheten ble drevet så godt at den vokste til Gruppen.

Etter nesten 20 år begynte det å bli tid og lyst til å gjøre noe annerledes igjen, så det første som skjedde var at de også fikk agenturet for Lotus. En bil som i filosofi var helt på linje med hvordan gamle Heinz tenkte.

Deretter tok de frem de gamle tegningene og bygde en ny serie av den gamle RS1000.

Og nå er vi snart på IAA 2009. For etter å ha jobbet med en ny bil og forkastet mange forslag (vi har tidligere vist ett av dem på BilNorge), er nå bilen klar. De to førstebygde sto i Frankfurt sammen med en RS1600 – en av de nybygde gamle – for å vise hvor det hele kommer fra.

Designmessig er det ikke tvil om at den nye og den gamle er i slekt. Det er ikke bare måkevingedørene som sladrer om det, den flate fronten og fastback-hekken er jo også de samme, de har bare lagt på seg litt.

LES OGSÅ: Møte med Melkus

Men det utrolige er at den har ikke lagt på seg meget. Her har vi en moderne sportsvogn som møter – går jeg ut fra – alle krav til registrerbare kjøretøy, som veier under 1000 kilo. 950 for å være nøyaktig. Verden smiler igjen.

Jeg nevnte at den gamle hadde en hysterisk Wartburger under panseret der foran. Den nye høres ikke mindre hysterisk ut. En firer med kompressor.

Fra 1800 ccm, kommer det til slutt 270 hk ved 7800 omdreininger. Jeg beklager, jeg glemte faktisk å spørre, men dette høres da vel egentlig ut som noe japansk?

Det er imidlertid ikke lenge før jeg skal få kjøre en, da skal jeg i hvert fall bringe på det rene både hvem som leverer jernet og hvordan det låter.

Sikkert ikke samme utrolige sang som fra en blodtrimmet, tresylindret totakter, men med et eget Melkus eksosanlegg er jeg sikker på at brødrene Peter (teknisk) og Sepp (kommersielt) følger opp bestefars gode ideer.